19. februar 2017

SETESDAL KORT OG GODT

Da jeg strikket denne korte Setesdalsjakken hadde jeg ingen planer om at jeg skulle se den på noen andre senere. Den var kun strikket kun for eget bruk, og kos med strikketøyet. Kombinasjonen av mønsterbordene i Setesdalskoften er blant mine favoritter blant tradisjonsmønstrene, og jeg har mer enn en gang hentet en bord herfra til bruk i egne design. Å gjenskape de gamle klassikerne i ny form, eller uvante farger, synes jeg er både interessant og utfordrende (les morsomt). Nå ga fargevalget i dette tilfellet seg selv, da den er strikket i mine favorittfarger.
Bildet som startet det hele. Foto: Nina Granlund Sæther. 
En av de første gangene jeg tok jakken i bruk var på Koftefesten i Trondheim for 2 år siden. Lite ante jeg at bildet som Nina Granlund Sæther tok av ryggen på jakken min skulle etterlyses på Facebook mer enn en gang senere. Det satt imidlertid langt inne å ta jobben med å skalere den opp i flere størrelser. Utregning i flere størrelser er langt mer jobb enn det man tror. Ikke minst blir det en utfordring da jakken var strikket uten manus. Det vil si at alle notatene befant seg på post-it lapper, som for lengst hadde havnet i haugen til papirinnsamlingen.
Blomstring i Setesdal har vært og er fortsatt en favoritt. Inspirert av den klassiske Setesdalsgenseren. 
I mellomtiden har jeg laget flere design med Setesdal som inspirasjon. Blomstring i Setesdal har jeg laget i to varianter. Min personlige favoritt er den med isydde ermer som jeg mer eller mindre bor i. Også Albert som har vokst ut av sin første, men ikke inn i arvegenseren etter vår forrige firbente følgesvenn, får snart sin egen Setesdalsgenser!
Albert som fortsatt ikke har fått vinterpels, fryser fort. Matmor arbeider med saken (genseren).
Det gikk et og et halvt år, og flere henvendelser, før jeg forsonte med ideen om å ta utregninsgjobben på koften. Men jeg måtte ha hjelp. To flinke damer, Mette Algrim og Laila Ims tok på seg jobben som teststrikkere, og slik kunne kontrollere om jeg hadde glemt vesentlige ting underveis. - Jeg har forøvrig sluttet med å ta notater til nye design på Post-It lapper! - Damene leverte imponerende 3 uker før fristen, men den følge at flere kunne få med mønsteret til den korte Setesdalsjakken som vinterferie strikk.
"Kort Setesdal" ble laget for å passet fint til skjørt og kjoler. Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.
Denne modellen skiller seg fra mer tradisjonelle utgaver av Setesdalskoften ved at den er kort, litt mer figurnær, og er dekorert med kjedesting i stripene og blomster på ermene. Det er med andre ord en feminin utgave av Setesdalskoften. Den kan gjøres mer sporty eller kul avhengig av fargevalg, og mengde med dekor.
Jakken er strikket i Finull fra Rauma. Jakken på bildet er strikket i str 36.  Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.
Noen har lurt på hvordan jeg syr blomstene, så jeg har tatt noen bilder som viser hvordan jeg går frem for å sy dem. På siden, Tutorials, har jeg laget en video på hvordan jeg syr kjedesting i stripene, og på hvordan jeg har laget stingene jeg har tatt bilde av under. En del har kommentert at det går litt fort unna med kjedestingene, - og det gjør det når du første har fått "stingene" inn i fingrene! - Kanskje ikke helt bokstavelig. ; )

  1. Blomstene sys med Mille Fleur sting. Det er som kjedesting, bare at de ikke sys i kjede. Stikk opp i en lus, og bruk det som midt i blomsten. 
  2. Lag en løkke og tre nålen igjennom. Fest løkken ved å lage et lite sting i enden av løkken. = 1 blad i blomsten. Tre nålen tilbake til utgangspunktet (midten av blomsten), og lag en ny løkke. Lag tilsammen 4 løkker til blomsten. 
  3. Som ekstra dekor og for å få flere farger på blomsten kan du sy et par korsting over blomsten. Først et stort som går på utsiden av blomsten, så et mindre hvor du trer nålen inn i bladene på blomsten. Det minste stinget gjør at det første stinget holdes bedre på plass. 
  4. Fest trådene.
Tid for søm
Nå blir det mindre strikk og mer søm en stund fremover. De neste ukene blir det mye bunadssøm, og kanskje litt annet?  - Neste helg er det Fastelavn, - hm elsker boller med krem. Det beste er at da kommer også barna hjem til middag. Med det ønsker jeg alle en fin vinterferie.


MODELL OG MATERIALER
Design: Kort Setesdal med rundfelling
Materialer: Finull fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Terracotta 419, oransje 434, naturhvit 401
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 8-10 knapper
Størrelse: 34-48

7. februar 2017

FARGENES TALE

Tiltaler noen farger mer deg enn andre? Er det tilfeldig at mange av oss nesten alltid ender opp med de samme fargene når vi går og handler? At noen elsker rosa, men ikke kan fordra gult? Farger er et spennende tema. Det berører både psykologi og kultur, hvor den samme fargen kan ha ulik betydning ettersom hvor du befinner deg i verden. Vi ser farger før vi ser form, noe som er viktig å tenke på ved både design og interiør. Tank deg den samme kjolen i rødt eller gusjebeige? Hvilken ville du valgt?
Bare tenk på hvordan du møter mennesker som skiller seg ut med mye farger i klærne. Noen blir du i godt humør av, samtidig kan det bli for mye. Å stille i jobbintervju i gul dress vil antageligvis ikke være noe sjakktrekk. Med mindre du søker jobb som påskekylling! For en tid tilbake var jeg på et foredrag med Tove Steinbo, som har skrevet boken Fargene forteller. Foredraget var både morsomt og interessant, kanskje spesielt for en som jobber mye med farger.
Gir noen farger deg mer energi enn andre?
At farger påvirker oss er bevist. Det er for eksempel påvist at blodtrykket øker dersom du oppholder deg i et rødt rom. Det er heller ikke tilfeldig at operasjonssaler og behandlingsrom ofte er malt i grønt, da det fargen virker beroligende. Rosa kan virke oppkvikkende på små piker, men skal etter sigende ha motsatt effekt på voksne menn. Noe å tenke på om du skal male stuen?

Personlighetstyper inndelt i farger
Steinbo går et skritt videre og deler mennesketyper inn i farger, basert på personlige egenskaper. Vi er en miks av alle fargene, men hvor noen personlighetstrekk naturlig nok er mer fremtredende enn andre. Dette angir da din dominerende farge. Teorien hennes har visse likhetstrekk med andre personlighets-type inndelinger, men skiller seg ut i det henseende at type-fargen vil påvirke hvilke farger vi påvirkes mest av, eller har behov for å omgi oss med for å oppnå balanse. Ofte vil det være en komplimentærfarge, som vil balansere din type-farge.
Komplimentærfargene, de som fremhever hverandre best. Gult og lilla, rødt og grønt, blått og oransje. Noen farger får det til å klø mer i fingrene mine enn andre. Tror ikke jeg er alene om å ha det sånn. 
Fargene hun deler typene  inn i er gul (analytisk, ryddig, nøysom, detaljorientert), oransje (kreativ, utadvendt, livsnyter, livlig), rød (handlekraft, temperament, lidenskap, impulsiv ), blå (målrettet, tålmodig, perfeksjonist, intellektuell), Indigo (Intuitiv, spirituell, fantasifull, sensitiv), Fiolett (kreativ, sensuell, ydmyk, problemløser) og grønn (harmonisk, rolig, idealistisk, sensitiv). Hun kommer også inn på brunt, men da ikke som en personlighetstype.

Stresset?
I følge Steinbo vil vi altså påvirkes ulikt av fargene, avhengig av hvilken mennesketype vi er. Er du en stresset person kan grønt roe deg, men er du en grønn-type kan du bli for passiv av for mye grønt. Brunt kan derimot oppleves som trygt dersom du er stresset. At husbonden og jeg opplever de samme fargene ulikt er kanskje ikke så rart, da min kjære har erklært seg selv som "fargeblind". Men de aller fleste, også de som sier at de ikke er opptatt av farger vil ha preferanser om de blir utfordret på det. Min fargeblinde bedre halvdel ville f.eks. neppe akseptert en rosa genser.

Så hvordan påvirkes vi av fargene?
Hvorfor liker vi noen farger bedre enn andre? Noe kan skyldes dårlige assosiasjoner, som grønt var for meg i mange år. Det var rett og slett en "ikke" farge som nesten gjorde meg uvel. Langt i fra beroliget i alle fall. Men etterhvert som jeg har tatt fargen tilbake, opplever jeg nå at det er en god farge å arbeide med. Fargen gir meg nå både balanse og ro. Om det er fordi jeg har hørt at den skal ha den effekten, eller om den faktisk har det kan jeg ikke gi noe godt svar på.

I mange år arbeidet jeg i litt "blå" bransjer, med mye struktur og lite kreativitet i hverdagen. I denne perioden omga jeg meg ofte med oransje ting da fargen ga meg en følelse av energi. Det kunne være en oransje kopp på pulten, eller oransje blomster, lys, puter etc i stuen. (Til og med bilen var oransje.) Etter som jeg nå arbeider mer kreativt, har jeg behov for både tålmodighet og struktur som kan være en utfordring å balansere med kreativitet hvor ideene fort bobler over. Nylig ble jeg oppmerksom på at jeg hadde begynt å ta frem store blå kubbe-lys?
Det er kanskje likevel verdt å merke seg at jeg har valgt både rosa og rødt som farger til kontorrekvisita?
Da jeg skulle ha fotografering av noen strikkemodeller for en tid tilbake, var det en overvekt av rødt blant designene mine. Heller ikke tilfeldig om jeg skal tro Steinbo. Design er for min del både lidenskap og kjærlighet. Samtidig trenger jeg av og til litt ekstra påfyll med handlekraft da jeg fortsatt har noen begrensinger i hverdagen.
Mye rødt, for meg en god og inspirerende farge å arbeide med. 
Både fiolett og indigo er farger jeg liker godt, men kan av og til synes at de kan være litt tunge å arbeide med. Jeg arbeider i dag med et design, strikket i fargen plomme, en farge jeg er svært begeistret for. Så begeistret var jeg for både garn og farge at det satt langt inne å "ta hull på" og bruke opp det vakre garnet. - Det har ligget i hyllene i 1,5 -2 år i påvente av rett prosjekt. Likevel har jeg allerede begynt å lete etter farger som kan live det litt opp, og gjøre plagget litt mer muntert?
Nydelig farge og nydelig garn. Likevel klarer jeg ikke helt å opparbeide den helt store entusiasmen.
Gult vet jeg at det er en del som synes er en vanskelig farge. En tidligere kunstervenn fortalte at hun ikke kunne fordra gult, men elsket blått. Noe også bildene hennes bar preg av. Samtidig visste hun at bildene hennes trenge gult for å balanseres, så hun fortalte meg hvordan hun slet med å legge inn så små felter av gult som mulig i bildene sine.

Ville du malt du soverommet ditt rødt?
Hvor mye man skal legge i disse teoriene blir opp til hver og en å vurdere. Personlighetstypeinndeling er ikke noe nytt, og de aller fleste av oss vil kunne kjenne seg igjen i flere av fargetypene. Noen av oss er mer opptatt av farger enn andre, og vil naturlig nok også påvirkes mer av dem. For Husbonden som er selverklærte fargeblind, ser han ikke nødvendigvis forskjellen mellom brunt og gusjebeige heller? - For spørsmålet er vel egentlig om vi kan få bedre "balanse" i livet ved bruk av riktige farger i klær og interiør? - Jeg sitter ikke på svaret, selv om jeg vet at farger har en stor påvirkning for egen del og trivsel.
I systuen inspirerer fargene til kreativitet. Bamsen på hyllen er min første, også kalt Bamse Knudsen.
Favorittfargene mine finner jeg fortsatt blant det vi kaller høstfarger, og da gjerne i den røde fargeskalaen, uten at jeg fremover kommer til å bruke så mye tid på å analysere hvorfor. Fargene gir meg energi og glede. Det får være nok.  - Men hva er din favorittfarge?

29. januar 2017

SETTE NØKKEL PÅ EN KATT

Er du et hundemenneske eller kattemenneske? Det er ikke helt uvanlig at man enten foretrekker hund eller katt, - eller for den saks skyld ingen av delene. Selv vokste jeg opp med katter, og næret en viss skepsis til hunder frem til jeg var rundt 8 år. Da ble jeg bitt av naboens schæfer og skepsisen ble forvandlet til ren hundeskrekk. Fra det tidspunktet unngikk jeg alle situasjoner som innebar nærkontakt med hund. Noe som fungerte som  en slags strategi, dvs inntil jeg fikk barn. For det var en svært dårlig strategi når jeg skulle lære dem hvordan man oppførte seg i møte med hunder.
Om ikke bakgårdskatter, så i vesken- eller nøkkelkatter?
Løsningen ble at familien selv anskaffet hund. Historien endte såpass lykkelig at familien nylig anskaffet sin tredje hund i rekken. Jeg kan nå vanskelig forestille meg livet uten en liten pelskledd venn som alltid er henrykt over å se meg igjen, om jeg så bare har være borte i 5 minutter. Ellers er det vel ikke så stor forskjell på hunde- og katteeiere, vi blir uendelig glade i våre følgesvenner.
Albert har inntatt sin plass i familien, som det naturlige midtpunkt. 
Men en liten forskjell er det dog. I det som må være Amsterdams største quilte-butikk, Birdlocks, lette designerspiren og jeg etter tekstiler med hundemønster. Men alt vi fant var et med en fox-terrier eller en dalmatiner. Noe som selvfølgelig helt feil når man er matmor til en liten dachs.
Fremfor å kjøpe feil hundestoff, kom jeg heller ut av butikken med noen biter med kattestoffer. Å komme tomhendt ut av butikken var aldri et alternativ!  For det er jo ikke slik at jeg ikke lenger liker katter, selv om jeg nå er hundeeier. 
Hun som hjalp oss sukket litt oppgitt, "Ja hundestoffer har vi nesten gitt opp da hundeiere er veldig nøye på at det må være riktig rase. Katteeiere derimot, de bryr seg ikke noe om farger eller form på kattene. Det viktigste er at det er katter." Så er det kanskje sant at i mørket er alle katter grå? Grå er ikke katte-nøkkelring-anhengene jeg har laget.

Har du lyst til å lage din egen nøkkelringkatt?
Inspirasjonen til nøkkelring-anhengene kommer fra et bilde jeg fant på Pintrest, og som jeg videre har forsøkt å finne fremgangsmåten ut i fra bildet. Jeg viser ikke det opprinnelige bildet, pga rettigheter mm.

Dette trenger du: 
Diverse restegarn
Strømpinner, ringer til å lage et kjede, en ring som du kan tre kjedet inn på, nål, saks, tang, og evt en glassperle eller annen pynt?
Vatt til fyll

Jeg har brukt Tumi og strømpepinner nr 2.5 mm i mitt eksempel. Hvor lang eller kort du vil ha katten bestemmer du selv. Den første katten strikket jeg noen omganger kortere enn den andre. Selv så likte jeg den lengste katten best. - Nå har jeg også en håndveske som gjør at det er en fordel med et litt stort nøkkelanheng. - Har ikke tall på hvor mye tid jeg har brukt på å lete etter nøklene i vesken.
Slik gjør du: 
Legg opp 18 masker på pinne 2.5 mm, strikk 14 omganger i striper, (eller i et annet mønster),  strikk videre 8 omganger til ansikt. Fell av.
Strikk snor til hale (icord).
Legg opp 4 masker på p 2.5 mm. strikk 4 rett, skyv maskene tilbake til venstre side av pinnen, dra tråden litt stramt på baksiden og begynn fra venstre (rettsiden) i arbeidet igjen. På denne måten strammer tråden på baksiden slik at maskene trekker seg sammen, og det blir en snor. Strikk tilsammen 18 omganger, og fell av. Dra gjerne litt i snoren, og fest tråden nederst i halen. Den andre tråden bruker du til å sy fast halen fast til kroppen på katten.
Snurp sammen kroppen i bunnen. Fest trådene på innsiden av arbeidet. Fyll kroppen med vatt og sy sammen kanten i toppen. Lag noen sting på hver side av toppen til ører. Broder øyne, nese, munn og værhår på ansiktet. Legg en snor, silkebånd eller lignende rundt halsen på katten. Fest denne på baksiden.
Sett sammen ringene til et kjede, og tre på nøkkelringen. Sy fast kjedet til toppen av hodet til katten. Og så er du ferdig! - Valg av farger, mønster, osv er det bare din fantasi og restegarnslager som setter begrensninger for. Morsomme var de i alle fall å lage. Da gjenstår det vel egentlig  bare for undertegnede å finne ut fortere enn svint hvordan jeg lager et dachsformet nøkkelanheng, eller?

17. januar 2017

EN DAG I STUDIO

Da jeg utga mitt første strikkedesign ante jeg lite om hva jeg hadde begitt meg ut på. Som vanlig tenkte jeg antageligvis, Hvor vanskelig kan det egentlig være? Og som før oppdaget jeg at det var både vanskeligere og mer omfattende enn det så ut til. Det er kanskje flere enn meg som har forsøkt å klippe sitt eget hår, og smådesperat ringt frisøren sin dagen derpå. - Min frisør sukket oppgitt, ved et tilfelle av forsøk på selvfrisering, at hun håpet virkelig ikke at jeg fortalte noen hvor jeg klippet meg.
Å være på photoshoot er en av de tingene som alltid er gøy, selv om tempoet tidvis kan være svært høyt.
Å utvikle strikkedesign er noe av det mer givende jeg gjør. Jeg har likevel lyst til å gi et lite innblikk i hva som ligger bak et design. For det er som sagt ikke bare "å riste et nytt design ut av ermet". For det første er det omfanget av faget, (kultur, materialer og teknikker), alt arbeidet som ligger bak utviklingen av et design (prosessen fra idé til ferdig design, materialvalg, dokumentasjon, skalering i flere størrelser, korrektur, test-strikk), og alt etterarbeidet (grafisk, fotografering, markedsføring, regnskap og administrasjon), som følger med en utgivelse. Fra en idé oppstår til den er klar til publisering kan det fort gå et halvt til ett år. Det er med andre ord en stor forskjell på å ha det som en hobby, og det å utgi ferdige strikkemønstre.
Bak utgivelsen av et design ligger også mye administrasjon som ikke alltid faller like lett for en kreativ person. Men det må holdes styr på kostnader til materialer, korrektur, grafisk design, oversettelser, studioleie etc. etc.
Jeg opplever det likevel som berikende arbeid fordi det er interessant. Jo da det er både slitsomt og litt skummelt fordi det er så personlig, men det er samtidig også en arena for evig læring. Design handler jo mye om å være nysgjerrig, tålmodig og være åpen for å prøve og feile.
Det gjensto fortsatt neon modeller som skulle gjøres klare til fotografering. Listeskriving, og planlegging. 
Men noe jeg alltid synes er et høydepunkt i prosessen: er å gå i studio og få tatt proffe bilder av modellene mine. Å få se designene mine på stylede flotte fotomodeller, er uten tvil en givende del i prosessen.
Mens noen stress-strikket, - jeg strikket blant annet kraven 3 ganger før jeg ble fornøyd, tok andre det hele med stor ro. 
Da jeg er så heldig å ha en dyktig fotografbror, Are Knudsen, er vi avhengige av å kunne legge photoshooten til en helg eller ferier. I dette tilfellet var også tilgang på fotostudio en utfordring. Kombinasjonen av mitt ønske om å få tatt bilder i januar, fotografens fullspekkede timeplan og nesten fullbooket studio, ga oss kun 2 timer til rådighet. Her gjaldt det å planlegge godt!
Det siste designet kom først av pinnene kvelden før. Nå strikkes det opp igjen i en ny farge. 
Bak en photoshoot ligger det også mye planlegging. Og tidvis en del hurtig-/stress-strikking! Denne gang var således intet unntak, da jeg hadde 2 modeller som fortsatt lå halvferdige da vi satte dato 1,5 uke frem i tid. Utfordringen med så kort tid, er behovet for å prøve og feile på veldig begrenset tid. Men det gikk, og jeg må si meg fornøyd med resultatet, selv om jeg nå strikker opp den ene modellen i en ny farge med noen små justeringer på det ene ermet. De vil neppe ha noen effekt på utseende, men noe for komforten.
I garderoben ble det sminket og stylet etter beste evne.
Den knappe tiden medførte at jeg også måtte droppe noe av tilbehøret jeg hadde planlagt å sy til photoshooten, men fest-skjørtet jeg tok meg tid til å sy kvelden før kunne ikke brukes. En skikkelig nedtur da stoffet var en medbragt skatt fra fjorårets San Fransisco-tur! Men det ble for blankt! Med litt improvisasjon fant vi et annet alternativ. Jeg lærte dermed også at blanke klær ikke alltid blir like fint på bilder som live!
ra
Til tross for det som ser ut som kaos, hadde jeg takket være gode lister god kontroll på rekkefølgen.
Både designerspiren og en niese stilte sporty opp som modeller, noe som gjorde denne photoshooten til en liten familie-aktivitet. I forkant laget jeg lister over antrekk, fra strømper til sko, modell og design, for å få utnyttet tiden maksimalt. Målet var å få tatt et bilde av begge fotomodellene i alle designene. Men til tross for effektive klesskift, dyktig fotograf og modeller, strakk ikke tiden til alt jeg hadde planlagt. Nå kan jeg sikkert også beskyldes for å være en tidsoptimist. Jeg må likevel si meg  godt fornøyd med at vi fikk tatt bilde av alle designene. Nesten i mål med 13 ulike plagg på 2 timer, synes jeg faktisk er en aldri så liten prestasjon!
Noen tidligere utgitte modeller ble også tatt med denne gangen, da vi ikke rakk dem forrige gang. Jeg har bestemt meg for å strikke Vivendel  opp i flere farger da jeg er svært glad i den korte omslagsmodellen. 
Mens jeg fortsatt venter på de første bildene fra fotografen til sortering, arbeider jeg videre med skalering og dokumentering av de modellene som knapt rakk å komme av pinnene før fotograferingen. Er par av dem skal etter planen også ut på test-strikk i løpet av kort tid. Så følg med, snart kommer både nye modeller og blogginnlegg!

3. januar 2017

VESLEMØY PÅ BALL

Jeg har fått litt dilla på å strikke votter og pulsvarmere. Som regel kaster jeg meg over store prosjekter, som jeg bruker mye tid på. Et av disse litt større prosjektene ga meg ideen til Veslemøy-votten. Nå skal det også sies at noe av det forløsende skyldtes at jeg var i beit for en julegave. Under en hyggelig strikkeprat med min tante hadde hun delt sin begeistring for garnpakker, dermed var veien fra ide til handling kort. Så jeg satte meg ned og begynte å tegne et vottemønster, før jeg fant frem passende garn. Mønsteret falt i smak til og med hos designerspiren, så jeg hadde store forhåpninger om å treffe blink med julegaven.
 
Veslemøy, strikket i Tumi, 50 % ull og 50 % alpakka.
Designerspiren er mitt viktigste smaks-råd. Hun er rask til å se om jeg beveger meg mot «kjerring», og gir dertil tydelig beskjed. Disse vottene falt imidlertid i god smak, hvorpå hun tilbød seg å teststrikke et par votter. Mens undertegnede valgte litt rolige farger valgte designerspiren en røffere fargepalett, som også harmonerte bedre med inspirasjonskilden! Designerspirens farger, og votter er fortsatt under produksjon så bilder får komme på Instagram senere.
De burgunder vottene var det første paret ut. Først med 2 høyrevotter! 

Når jeg utvikler nye mønstre, bestreber jeg meg på å få noen andre til å lese igjennom manuskriptene mine før de utgis. Om jeg har mulighet får jeg også andre til å strikke igjennom oppskriften, og på det viset få verdifulle tilbakemeldinger. Å tegne et vottemønster regnet jeg egentlig som en relativt overkommelig oppgave. Jeg har tegnet et vottemønster tidligere, hvor jeg fikk hjelp til å strikke igjennom mønsteret, uten at det kom tilbakemeldinger på det.
Mansjetten på de blå vottene er strikket i to farger. Vottene er dekorert med maskesting og glassperler. 
Det jeg ikke hadde tenkt på da jeg selv skulle strikke meg igjennom mønsteret var hvor «vanskelig» det var å huske å strikke speilvendt! (I alle fall om du hadde et øye på TV-en samtidig, og forsøkte å få med deg "Love Actually", et must i julen). Jeg holdt dermed på å ende opp med 2 høyrevotter. Designerspiren som er en langt mer erfaren vottestrikker enn sin mor, flirte godt av opphavet. Dermed innså jeg at diagrammer til både høyre- og venstrevott måtte med i oppskriften. Det kunne jo hende at det var flere enn meg som ikke fulgte like godt med i timen?
Mansjetten er strikket i en farge, her har jeg til gjengjeld gått litt amok i perleboksen. Vottene er i tillegg dekorert med maske- og kjedesting. 
Dekorering
Mønsteret inviterer til dekorering. Det var i alle fall det jeg sa til meg selv mens jeg strikket det første paret med votter. Både maske- og kjedesting ble tatt i bruk, og et skikkelig dykk i perleboksen. Dykket var så omfattende at designerspiren kommenterte: Mamma, har du tenkt å bruke dem på ball? Det neste votteparet tonet jeg ned dekoren på. Med kun noen maskesting, og en langt mer beskjeden bruk av perler syntes jeg de også ble flotte. Kanskje ikke helt klare for ball, men i alle fall klare til bruk.
Veslemøy er allerede tatt i bruk. Riktig nok ikke på ball.
Godt nytt år
Det nye året er godt i gang med både prosjekter, og nye muligheter. 2016 kan man si mye om: Om den politiske situasjonen på verdensbasis, om krig og terror, om flyktningkrisen, om sosial uro, om mangel på medmenneskelighet, og om alle musikerne vi elsket som uventet tok farvel .. Men det var også historier om personlig mot, medmenneskelighet og starten på den emosjonelle revolusjon i 2016.
Den emosjonelle revolusjon, ref- Arendalsuka, Yale University 
For egen del var 2016 et begivenhetsrikt år, som for alvor viste at når snøballen først har begynt å rulle så kan det skje mye uventet. 2016 var også året hvor jeg virkelig for alvor forsto hvor ettertrykkelig jeg har lukket noen dører, og i ferd med å stake ut en helt ny kurs. Det har sjelden kjentes så riktig, selv om alt fortsatt flyter, kombinert med en kropp som fortsatt setter noen begrensninger. Hvem hadde trodd at frihet skulle kunne gi indre ro? En situasjon som egentlig burde være en selvmotsigelse for en selverklært kontrollfrik.
Liten tvil om hva som har vært og er favoritt og energifargen. Mon tro om 2017 har andre planer?
Om et par uker er vi klare med ny photo-shoot av flere nye strikkemodeller. Jeg gleder meg til å kunne utgi dem utover våren. Våren og i og for seg hele 2017 kommer nok også til å bære preg av Bunadssøm, da jeg allerede begynner å få fylt opp ordrebøkene, har planlagte samlinger i forbindelse med påbegynte fagbrev, samtidig som jeg snuser på ytterligere videreutdannelse til høsten. Snøballen ruller videre. Godt nytt år, og takk for følget i 2016. Jeg håper dere også blir med i 2017.


MODELL OG MATERIALER
Design: Veslemøy-votter
Materialer: Tumi fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Burgunder, gammelrose og naturhvit /Petrol, lys blågrønn og naturhvit
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra Rauma garn
Tilbehør: glassperler kjøpt hos Panduro
Størrelse: dame

4. desember 2016

ALBERTS GENSER

 For alle som måtte lure, Albert er familiens nyeste midtpunkt. Han er 20 cm høy, og omtrent dobbelt så lang. Han har allerede medført nye rutiner, og en del ommøbleringer i heimen. Rimelig navie antok vi at han kom til å ha omtrent samme lynne som vår forrige dachs, Maja. En eller annen ler nok høyt nå, for den eneste fellesnevneren mellom de to er at begge kan beskrives som"matvrak".  Mens Maja helst testet ut komforten i sofaen, på teppet på kontoret, i sengen på gangen.. Så er familiens nykommer høyt og lavt, og sjelden i ro. Vi har begynt å innføre en ny måleenhet: "over Albert-høyde". Et høydemål som stadig må oppjusteres...
Alberts genser, strikket i Tumi fra Rauma garn. 
Albert, som også har fått kallenavnet "lille ADHD", viste imidlertid noe overraskende seg å være en skikkelig frysepinn. Fra å ha håndtert en liten hund som gjerne satte pris på ro, til å skulle bli foreldre til en som aldri satt stille skjønte vi at vi måtte melde oss på valpekurs. - Og det var her frysepinn ble ganske åpenbart. Han nektet å rikke seg en millimeter. Aller helst satt han på et medbragt teppe og skalv..
Valpen har ikke utviklet den varmeste underulla, som gjør at de fort fryser. 
Å være foreldre til den lille valpen som må  ha spesialbehandling er ikke alltid like morsomt. Selv med neven full av godbiter nektet Albert å rikke seg, til tross for at vi hadde sørget for at han kom sulten på kurset. Mens de 9 andre valpene gikk pent, satt og kom på innkalling, - vel Albert satt det skal han ha, men han gjorde heller ikke noe annet! Kurslederen forsøkte å innføre egne mål for Albert. "Han behøver jo ikke gå så langt som de andre? Eller ha så mange repetisjoner. Men Albert frøs og ville hjem.
Prøving underveis var ikke alltid like populært. 
 Så kom jeg på at han kanskje hadde hatt godt av en liten genser. Kvelden før en kurskveld satte jeg meg ned med pinner og garn, og gjorde mitt beste i å måle en som aldri sto stille. Dachsens kroppsfasong har en utfordring i forhold til vanlig hundeklær. De er lengre enn vanlig, så om du finner noe som er langt nok blir det som regel for stort rundt magen.
Den lille karen har allerede forstått at garn og strikketøy er en konkurrent til oppmerksomhet.
I tillegg har dachsen et litt høyt bryst. Så her var det bare å sette i gang å strikke en lang tube, med plass til høyt bryst, før neste utfordring meldte seg. Guttedachser har plassert utstyret sitt ganske langt inn på magen. Etter å ha vurdert både gylf og andre former for åpninger fant jeg at det beste var å felle av i passelig avstand.
Bare på få uker ser jeg at genseren begynner å bli litt trang i front ved forbena. Ny genser må på pinnene om kort tid. Husbonden ymtet frempå at han trodde at Albert var Star Wars fan, og muligens kunne tenke seg et nytt motiv..?
Ved neste samling imponerte Albert stort. I ny genser gikk han slalåm mellom de andre hundene, og utførte kommandoer som han aldri skulle gjort noe annet. Vi fikk omsider kjenne på det å være stolte foreldre da kurslederen ga seg ende over Alberts iver og prestasjoner. Neste kurskveld regnet det -og vi var tilbake på null! Hverken, godbiter, medbragte karbonader fra instruktøren, ullgensere eller regntøy kunne motivere Albert til noe annet enn å løpe til bilen.
Matmor og Albert i matchende gensere. (Droppet perlene på Alberts genser.) Min genser, Tilde, ligger på Ravelry, Alberts genser kommer etterhvert som han vokser til, og jeg får testet den ut i flere størrelser. 
Læring. Om en dachs ikke vil, så vil den ikke. Vi har fått en hund som ikke liker regn, men som har blitt glad i ullgenseren sin. Den er han forøvrig allerede i ferd med å vokse ut av. Så her gjelder det å ligge i forkant så den lille fyren vår skal komme seg gjennom vinteren. - Og den observante leser har kanskje lagt merke til at Albert og matmor har matchende gensere? Det er ikke utenkelig at vi kommer til å fortsette med det.

MODELL OG MATERIALER
Design: Alberts genser,  - Mønsteret kommer på Ravelry når jeg har fått strikket den opp og testet den ut i flere størrelser. Matmors genser, Tilde, ligger allerede på Ravelry.
Materialer: Tumi fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Petrol, lys blågrønn og naturhvit
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra Rauma garn
Tilbehør: -
Størrelse: Dvergdachs, valp str 3-4 mnd

20. november 2016

ET VILMA-SKJERF

I forbindelse med Kirkens Bymisjons oransje-skjerf kampanje spurte Tusenideer.no om jeg ville være med på kampanjen ved å strikke et skjerf, og å blogge om det hos dem. En forespørsel jeg vanskelig kunne takke nei til. Selv om kirkens bymisjon har en oppskrift på skjerfene, fikk vi frie hender til å utforme våre egne skjerf. Vi ble oppfordret til å bruke skjerfene i november og desember i solidaritet med dem som gruer seg til jul. Alle skjerfene skulle være ferdige til 1. november, dagen da Kirkens Bymisjon farget flere byer over hele landet oransje.
Det oransje skjerfet mitt, strikket i forbindelse med #gledensomgruersegtiljul kapanjen.
Stort sett strikker jeg gjerne større ting som jakker og gensere, selv om jeg i det siste også har laget mindre plagg. Som votter, hals og pulsvanter. Skjerf kunne jeg faktisk ikke huske sist jeg strikket. Oppgaven ble ikke mindre morsom av den grunn.
1.november knøt man skjerf rundt stolper og statuer slik at dem som trengte det kunne ta det. 
Materialer
Vi fikk tilsendt 4 knall-oransje nøster med Freestyle fra House of Yarn som var med som sponsor. Så var det opp til oss bloggerne å se hva vi kunne få ut av dem. - Nå har jeg i ettertid sett at flere av oss som deltok heller brukte eget garn, noe jeg også kommer til å gjøre ved neste års kampanje. Skjerf er nemlig et perfekt prosjekt for restegarn!
Skjerfet var lettstrikket, morsomt  og relativt raskt å strikke. Hyggelig var det også å kunne bidra til en god sak.
Designet
Så det store spørsmålet, for med kun 4 nøster og ca 300 meter til rådighet var det begrenset hva jeg kunne finne på. Materialkrevende mønstre som flettestrikk ble derfor raskt utelukket. Patentstrikk synes jeg er kjedelig å strikke, og kunne følgelig heller ikke se for meg at jeg skulle strikke 1.5 meter med den teknikken. - Men det burde være enkelt, noe som kunne strikkes foran TV-en, samtidig som det hadde litt variasjon i seg. I alle fall nok til at du ser at det vokser, ellers kan et skjerf fort føles som et evighetsprosjekt.
Det røde skjerfet er strikket i et annet garn, og holdt ikke helt samme strikkefasthet. Det ble derfor litt mindre. 
Jeg vurderte også hullstrikk for å gjøre det litt feminint, men syntes ikke garnet og fargen fungerte godt med den strukturen. Oppgaven gjenstod fortsatt: hvordan kunne jeg gjøre det litt feminint og morsomt? En form for rysjekant med en svak økning ble løsningen. Den lille økningen gjorde at jeg fikk en opplevelse at arbeidet vokste: du vet når du er halvveis og nesten ferdig. Valg av garn, og rysjekanten syntes jeg nå harmonerte godt med hverandre. Litt rufsete i kantene, men likevel flott! Skjerfet ble et både hyggelig, morsomt og meningsfylt arbeide. Å strikke for en god sak kommer jeg garantert til å gjøre igjen.
Det røde skjerfet blir nok favoritten blant de to, men flere skjerf er allerede underveis. 
Mønsteret
Jeg ble så begeistret for fasongen at jeg ønsket å strikke opp ett til. I tillegg fikk jeg god strikkehjelp av Siv fra bloggen "Snertne Sneller" som hjalp meg med tips og gode innspill på hvordan jeg kunne forenkle forklaringen. - Det er noe med at når man har strikket siden man er 5 år, så ligger det en del "taus kunnskap" bak det man gjør. Det er litt som å kjøre bil, det er mye du gjør på automatikk som du ikke alltid ville tenkt på å forklare til en nybegynner. Ekstra øyne er derfor gull verdt!
Perler og glitter, kanskje det likevel blir litt hullstrikk i Vilma etterhvert?
Da jeg syntes at Freestyle ble litt stivt, strikket jeg det neste i en blanding av Isager alpakka og et håndfarget garn fra Malabrigo, en liten skatt jeg fikk med meg fra San Fransisco. Dette skjerfet ble mykere, og fikk et annet spill da det håndfargede garnet sørget for at det ble litt liv i fargene. Jeg har allerede plukket ut garn til to nye skjerf. I det ene blir det eksperimentering med perler og gulltråder? Det andre skjerfet blir strikket i et håndfarget garn som igjen skal sørge for litt ekstra liv i skjerfet. Det beste er vel at også dette er et garn som ble tatt med som et ferieminne hvor jeg nå endelig har funnet det rette prosjektet! Du vet, den følelsen ...

MODELL OG MATERIALER
Design: Vilma, tilgjengelig for gratis nedlasting på Ravelry ut desember 2016
Materialer: Freestyle, evt Mitu, Isager alpakka og Malabrigo
Fra lager: ja
Farge: Oransje eller rød
Strikkefasthet: 18 m og 22 omg på p 5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra House of Yarn/Sommerfuglen i København og IKnit i San Franssisco
Tilbehør: -
Størrelse: 150 cm lengde, ca 32 cm bredde