25. september 2016

STRIKKEFEBER I FREDRIKSTAD

"Har du i løpet av de siste 12 måneder selv strikket eller laget plagg eller andre produkter av ull?" I en nylig utført undersøkelse fra SIFO kom det frem at 43 prosent av alle norske kvinner strikker. Ikke overraskende ligger overvekten av dem som svarte ja i undersøkelsen på kvinner over 50 år, men ikke mindre gledelig er utviklingen av hvor mange som strikker blant de unge. Vi selger garn for milliarder, og strikking er ikke bare blitt "hot", men også blitt en næring for mange nye aktører. Flere spør seg om når det snur, men ut i fra interessen for strikkerelatert stoff er det lite som tyder på at det vil avta mye med det aller første.
Fra venstre: Mette Hovden, Heidi Eikeland, Helle Siggerud, Nina Granlund Sæther, Denise Samson, Ellen Andresen.
Fra torsdag 22. til lørdag 24. september ble det arrangert Strikkefestival i den idylliske Gamlebyen i Fredrikstad. Fredag morgen pakket jeg ned strikkemodeller, stativ, stol, mønstre og plakater og en sømbyste- alt i min lille bil. Ikke så rent lite spent, da dette var min debut som utstiller på strikkemesse. På forhånd hadde jeg fått trykket opp både mønstre og plakater for anledningen. I et øsende regnvær satte jeg av sted, med fullpakket bil og full av forventninger, til Fredrikstad.
Gamlebyen i Fredrikstad er verdt et besøk i seg selv, med mange atelierer og spennende butikker. Et par av spisestedene meldte likevel om rekord i antall besøkende under festivalen. Foto: Heidi Eikeland. 
Denise Samson, Nina Granlund Sæther, Ellen Andresen, Heidi Eikeland, Mette Hovden og undertegnede hadde samlet oss under navnet "Norske Strikkedesignere", og stilte ut på en felles stand. Jeg må si at jeg føler meg rimelig ydmyk over å få stille ut sammen med et knippe av så dyktige og erfarne designere.
Markedshallen var etterhvert fullpakket med folk. Foto: Heidi Eikeland.
Både Nina Granlund Sæther og Denise Samson har skrevet flere bøker. Nina har blant annet skrevet en fantastisk bok om votter, Denise er godt kjent for sine vakre ponchoer og flettemønstre. Ellen er ekspert på luer, mens Heidi og Mette brenner for Kontstrikk. Selv lager jeg helst feminine og litt kroppsnære plagg, ofte med mønstre inspirert av tradisjonsmønstre. Sånn sett kan man trygt si at standen vår representerte bredde.
Det ble holdt flere kurs og foredrag i de gamle husene i Gamlebyen. Foto: Heidi Eikeland.
Kontstrikk er ikke like kjent for alle. Selv fikk jeg et lynkurs i strikkemetoden, og kan bekrefte at det er enklere enn det ser ut til. Strikketeknikken kom til landet allerede på slutten av 15oo- begynnelsen av 1600-tallet antageligvis med Finnene via Finnskogen, og må ha vært noe av de første strikketeknikkene som kom til landet. For vi har lite dokumentert om utøvelse av strikking i Norge før den tid.
Teknikken kan minne om fletting, og kan brukes både til sokker, gensere, skjørt, votter, skjerf...Foro: Heidi Eikeland 
Teknikken er inspirert av hvordan man flettet med never, og kan minne om teknikken man ser i en flettet kurv. Teknikken ble overført fra mor til datter, og sokker strikket med denne teknikken ble regnet som et godt betalingsmiddel i sin tid. Mette og Heidi, som er damene bak PinneDans har også skrevet en bok om teknikken som også står på rødlisten over håndverk som er i ferd med å "dø ut".
NRK tok turen innom og viste stor interesse som mange andre for kontstrikk. Foto:Heidi Eikeland 
Litt bange anelser hadde vi om lite besøk da det regnet i bøtter og spann på fredag.  Det viste seg ganske raskt at våre "bekymringer" for lave besøkstall skulle vise seg grunnløse. Både fredag og lørdag var det fullt trykk. Lørdag var trafikken så stor at enkelte hadde stått 30 minutter i kø for å få seg noe å spsie. Også NRK tok en tur innom og laget et innslag fra Strikkefestivalen. Innslaget kan du se her. Festivalen ble avsluttet lørdag kveld med mannekengoppvising av Kristin "Makeløs" og en festmiddag. Det var i sannhet strikkefest hele 3 dager til ende!
Flere steder i byen var det satt ut "strikkede" og pyntede gjenstander, sykler, stiger etc. Foto: Heidi Eikeland 
Selv pakket jeg sammen kofferten lørdag ettermiddag, da familien nylig har fått et nytt familiemedlem: Albert. - Jeg må tilstå at jeg fullstendig hadde glemt hvor mye jobb det er med en liten tass, som biter på alt og har kroppen proppfull av energi. Med en spesiell forkjærlighet for å stjele garnnøster kan jeg skrive under på at jeg holdes i aktivitet. Mest spent er jeg nå på hvordan han kommer til å trives i systuen, da neste uke er viet til bunadsøm. Men du verden så hyggelig det er med familieforøkelsen.
Albert, her 8 uker og 1 dag gammel. 
Lyst til å lese litt mer om undersøkelsen fra SIFO ?

9. september 2016

STRIKKE STRIKKE STRIKKE....FESTIVAL

Etter at jeg offentlig kom "ut av skapet" som strikker, har jeg plutselig oppdaget et vell av strikkefestivaler og arrangementer. Nå kan det godt hende at det har skjedd en formidabel oppblomstring av disse i løpet av de siste årene, og at det var med rette at jeg trodde det ikke foregikk noe som helst angående strikking? Eller så kan det ha en sammenheng med at jeg har oppmerksomheten rettet mot helt andre ting i dag enn jeg hadde for noen år siden?
Et vakkert syn. Man trenger ikke være glad i strikking for å sette pris på farger. 
I dag har jeg inntrykk av at både biblioteker, kulturhus og foreninger gjerne setter strikking opp på agendaen. Og det er hyggelig er det å møte likesinnede. Spesielt hyggelig er det å bli invitert til å delta, som jeg ble til å stille ut på Strikkefestivalen på Hadeland Glassverk.
Sidsel J. Høiviks modeller. 
Festivalen gikk av med brask og bram forrige helg. 20 norske og 5 utenlandske designere stiller ut ulike strikkedesign. Noen er rene installasjoner, mens andre er plagg og interiør. Utstillingen gir et bilde av fargeglede og mangfoldet i norsk-strikkekunst.
Annemor Sundbøs samling av gamle strikkegensere er også utstilt. 
Utstillingen er også en hyllest til strikking som håndverk! Jeg pleier å si at grunnen til at jeg i dag er flink til å strikke henger også sammen med at jeg fortsatte å strikke alle de årene strikking var noe av det mest u-kule du kunne gjøre.
Nina Granlund Sæther stiller ut 30 vottepar. 
På utstillingen kan du finne u tstillere som: som Tine Solheim, Tove Fevang, Linda Marveng, Sidsel J. høivik, Nina Granlund Sæther, Vanja Blix Langsrud, Ellen Andresen , Christel Seyfarth og Hønsestrikk representert ved Cecilie Kaurin og Linn Bryhn Jacobsen. Denise Samson vant forøvrig pris for beste design under åpningen. .
Kristin Makeløs holder til i Fredrikstad. Du finner henne igjen på strikkefestivalen i Fredrikstad. 
Kristin Makeløs holdt mannekeng-oppvisning hvor hun kombinerte strikkedesign med sine redesign kreasjoner. Utstillingen er åpen hver dag frem til 30. oktober. Det skjer aktiviteter stort sett hver eneste helg i utstillingsperioden.
Christel Seyfarts flotte mønstrede sjal er også med. 
Hadeland Glassverk ligger i naturskjønne omgivelser og danner en flott ramme om utstillingen. Her er det mulighet for aktiviteter for hele familien.Også for de som ikke er så opptatt av strikking. Dessuten, trenger man ikke være spesielt opptatt av eller flink til å strikke for å ha glede av utstillingen, det holder lenge å sette pris på godt håndverk! Her kan du lese litt mer om programmet. 
Jeg stiller ut 4 antrekk. Om noen uker tar jeg turen til Fredrikstad og strikkefestivalen der. Foto: Geir Arnesen.
FOREDRAG
15.oktober skal jeg opp igjen på Hadeland Glassverk og holde et lite foredrag om hva strikking har betydd for oss, et aldri så lite stykke strikke-historie. Foredraget heter: Fra nytte til lyst. Kanskje har du lyst til å komme?Du kan lese mer om foredragene som holdes i utstillingsperioden her. I mens forbereder jeg meg til strikkefestivalen i Fredrikstad hvor vi (Nina Granlund Sæther, Denise Samson, Ellen Andresen, Pinnedans og undertegnede) skal stå på en felles stand,. Jo ho, som jeg gleder meg. Dette blir gøy!

1. september 2016

JAKTEN PÅ FARGENE

Jeg ser at frekvensen mellom blogginnleggene begynner å stadig bli lengre. Det skyldes heldigvis ikke mangel på noe å skrive om, heller om kapasitet til å sette seg ned og formulere noen setninger i ro og mak. - Jeg trenger ro både rundt meg, og i "hodet" når jeg skal skrive. Tidligere har jeg hatt jobber hvor jeg skulle skrive tekster, noe som var en sann prøvelse da jeg som regel satt i åpne landskap. Hvordan noen klarer å "koble ut" naboens skravling i telefonen, bråk fra kaffemaskinen, eller kollegers stadige avbrytelser er meg en gåte. Selv om stadig flere satt med propper i ørene hvor de forsøkte å lage sin egen lille boble.
Kanleslørspoo, krapp, bjørk, stormaure, hundekjeks.. hvem skulle trodd at det var så mye fine farger i "ugress".
Nå var det ikke åpne kontorlandskap som skulle være temaet for dette blogginnlegget. Derimot plantefarging! I våres ble jeg oppmerksom på at et av de lokale Husflidslagene skulle ha kurs i plantefarging. For en som er over middels interessert i farger og garn hørtes det ut som noe jeg absolutt ikke burde gå glipp av. Første samling var i slutten av juni, for å gjennomgå en del planter man kunne hente farger fra. Og som vi skulle sanke i løpet av sommeren.
Forberedelser til farging, vasking, så beising med Alun i en time i 90 c i en time og Knusing av krapproten. 
Flora?
Allerede her skjønte jeg at jeg stilte litt dårlig. Mine kunnskaper om floraen ble avslørt som svært begrensede. For det som for meg så ut som "hundekjeks", kunne nemlig også være to andre planter. Kun små detaljer skilte den ene fra den andre, som for eksempel antall blader rundt stilken. Men disse forskjellene hadde stor betydning for hvilken av variantene som var egnet til plantefarging. Så må jeg også innrømme, at interessen for å bruke mye tid på å sette meg ned og studere floraen ikke har vært overveldende.
Det var ikke akkurat gourmetmat som sto og kokte på skolekjøkkenet i Tæruddalen denne helgen. 
Etter det som ble en veldig kort sommerferie, blant annet som følge av forberedelser til strikkeutstilling kombinert med bunadssøm, gjorde også sitt til at jeg skjøv hele plantesankingen foran meg frem til jeg fikk en påminnelse om at nå skulle vi møtes til farging. Ta med planter! Rabarbraen i hagen ble plukket så jeg kunne farge gult eller grønt . - Grønt dersom du "beiser" garnet med jernsulfat. I tillegg kunne jeg farge garnet med Krapp, en rot, som skulle gi garnet en varm rød farge. Så var det bare å se frem til at jeg sammen med 9 andre farge- og garnglade damer skulle tilbringe helgen på et skolekjøkken i Tæruddalen.
Farging i Indigo er ikke for nybegynnere. Mange kjemikalier, riktig PH og temperatur må også stemme.
Planlegging
Å farge garn er ikke noe du gjør på impuls. Først må du klargjøre garnet i ferdige hesper. Så må det vaskes, og bløtlegges helst nesten et døgn før du begynner prosessen med fargingen. Garnet bør forøvrig beises før farging: forberedes med et kjemikalie så fargen skal sitte bedre. (Alun, Tinn eller jernsulfat). Selv så hadde jeg et håp om å farge en stor nok beholdning til å kunne lage en jakke av fargeblandingen. Det skulle vise seg å være vanskelig.
De 3 til venstre er farget med rabarbra i 3 ulike garnkvaliteter. Vær obs på at stilken ikke må brukes da det er mye syre i den, noe som bleker fargen. Resten av garnet er farget med krapp i 3 ulike fargebad, alle først beiset med Alun, så etterbeiset med jernsulfat for å gjøre fargen litt dypere. Den fikk også et kok i gullris for å gjøre fargen mindre rosa!
For selv om du putter alt oppe i samme gryte og blanding blir ikke nøstene like. Garnet, selv om det er fra samme innfargning vil ta til seg fargen noe ulikt. Jeg satt dermed igjen med 7 nøster med ganske lik farge, men ikke lik nok til at jeg ville vurdert å bruke dem i samme plagg. Vi forsøkte med flere fargebad, og en ekstra jernbeis for å gjøre fargen dypere da den første innfargingen nesten ble rosa! Samtidig ble det laget fargeprøver av bjørk, lav, gullris, burot og indigo for å nevne noe. Vi satt igjen med 72 ulike fargeprøver innen helgen var omme.
Det var ikke småtteri med garn som ble kokt og farget i løpet av helgen. Her før vi laget fargeprøver. 
Noen ettertanker
Å farge med plantefarger er ikke "gratis" da kjemikaliene man bruker til å "beise" garnet med er relativt kostbare. Krapproten som kan kjøpes viste seg å være svært dyr i bruk. Når resultatet heller ikke ble som jeg hadde håpet ble det en kostbar erfaring for min del. Samtidig var mitt inntrykk at de fleste som hadde dette som hobby, og brant for det, også hadde stor glede av selve plantesankingen og forberedelsene. De hadde heller ingen ambisjoner om å få to like nøster, men brukte heller resultatet til små-strikk som votter og luer, eller som detaljer i et større plagg. Det er også viktig å merke seg at ikke alle plantefarger er lysekte, noe som bør undersøkes før du bruker det i et større plagg. Fargene kan også variere mye avhengig av garnkvaliteten du bruker. Aplakka ble lysere enn ull, mens pelsull ga et tilsynelatende jevnere resultat.
Det er mye som gir gul farge i naturen. Ellers må det også sies at det tar litt tid å lage 72 fargeprøver. x 10...
#Strikke2016
Til helgen åpner strikkefestivalen Strikke 2016 på Hadeland Glassverk. Jeg er ganske overveldet, for jeg er som en av 20 norske og 5 utenlandske strikkedesignere invitert med som utstiller. Det er så jeg nesten må klype meg selv i armen for å forstå at det er sant, for jeg er invertert med i et svært eksklusivt selskap! Jeg har stilt ut 5 plagg, 4 overdeler og 1 skjørt i utstillingen. Jeg håper mange tar turen opp dit og beskuer mangfoldet i norsk folkekunst. Utstillingen åpner 3. september og varer fem til 30. oktober.



5. august 2016

DET SPØKER PÅ ROM 17

Det gikk nylig opp for meg at jeg ikke har blogget siden vi mistet vår umistelige Maja. Alt sto i stampe, og den lille ferien vi hadde planlagt var i ferd med å gå i vasken på grunn av flere uforutsette hendelser. Jeg hadde mest lyst til å legge meg ned og dra dynen godt over hodet noen dager. Mens det meste av ferien kunne avbestilles, sto den dyreste delen igjen: en tur på Telemarkskanalen og opphold på Dalen Hotell. Kvelden før den planlagte turen på Telemarkskanalen bråbestemte vi oss: vi pakket på 20 minutter (har aldri reist med en så merkelig sammensetning av klær før), og kom oss i bilen på vei mot Dalen Hotell før det ble mørkt.
Dalen hotell ligger idyllisk til i naturskjønne omgivelser, omringet av fjell på alle sider.
Reiselederen hadde gjort få, om noen, forundersøkelser før turen ble bestilt. Vi hadde tross allerede vært på langtur i mai, og hadde kun planlagt en liten rundreise i Telemark denne sommeren. Dalen hotell var plukket ut på bakgrunn av at det lå greit til i forhold til Telemarkskanalen, samt at det var et greit utgangspunkt uansett hvor vi skulle videre. Vi oppdaget ganske raskt at Dalen var langt fra et vanlig hotell Det er en del av en samling hoteller som klassifiseres som historiske hotell. Det er det eldste trehotellet i Norge, bygget i dragestil i 1894, og kan skilte med en spennende historie. Hotellet var et av de første som hadde både innlagt strøm og bad til hvert rom. Det ble derfor flittig besøkt av både kongelige og sosieteten.
Hotellets transport. Litt uvanlig, men i god stil med resten av interiøret. 
Under krigen ble det okkupert av tyskerne som ribbet alt av inventar, de bokstavelig talt rev fastmonterte skap ned fra veggene, og sendte alt nedover til Tyskland. En av de ansatte hadde i siste liten klart å gjemme unna noen bilder, av de kongelige, ved å grave dem ned under noen maurtuer. Siden den gang har hotellet skiftet eiere flere ganger. Nåværende eier har satt hotellet tilbake til svunnen tid. Du føler bokstavelig talt at du entrer en tidligere tidsepoke i det du går inn dørene. Det er hverken TV eller telefoner på rommene, og bussen som kjører deg ned til båten er en veteranbil.
På rom 17 skal man ha stødige nerver for å bo. 
Det spøker
Vi ble ikke veldig overraset da vi fant hotellet på listen over de skumleste hotellene i Norge. Hotellet kan skilte med et eget spøkelse på rom 17, The English Lady. Dette er et rom du forøvrig må be spesielt om å få bo på. I følge historien skal en gravid engelsk kvinne ha sjekket inn på hotellet, men den samme kvinnen var ikke gravid da hun sjekket ut. Etter at hun hadde reist fant betjeningen et dødt barn gjemt i en koffert på rommet hennes. Det skal være både registrert og dokumentert uforklarlige lysglimt og temperaturendringer på rommet. Vi bodde ikke på rom 17.
Telemarkskanalen kjennetegnes av de mange slusene. Den største slusen har en høydeforskjell på 21 m.
Telemarkskanalen var en hyggelig, og langsom tur. Perfekt for en dag med strikking. Jeg er invitert med på en utstilling blant norske strikkedesignere på Hadeland Glassverk #strikk2016, 3. september til 30. oktober, og strikker i hver ledige stund. Som om jeg ikke gjør det ellers... Kanalen kjennetegnes av de mange slusene man må igjennom, og går fra Dalen i nord til Skien i sør.
På Raulandsakademiet ligger Telemarkstunet. Her selges lefser, brød og rømmegrøt. Om kvelden var vi på konsert, og fikk omvising på skolen. skolen tilbyr overnatting for tilreisende og klassifiseres som et vandrerhjem. 
Raulandsakademiet
Etter to netter på Dalen og spøkselesjakt tok vi turen videre oppover mot Nutheim gjestgiveri, og rakk et kort besøk innom galleriet, før vi satte kursen videre opp til Raulandsakademiet. I og med at undertegnede nå har startet på fagbrevet som bunadsyerske og skal tilbringe et par uker her  i året, var det en fin måte å gjøre seg litt kjent på. Raulandsakademiet er en del av Høgskolen i Telemark og har sommerkurs i kunst og håndverksfag. Mange av fagene de underviser i er rødlistet. Det vil si at det er håndverk som nesten ingen behersker lenger.
Kniplingskunst er et av de rødlistede håndverkene. Kniplinger har stort sett vært laget i lin, noe ull og metall. 
Vi besøkte også Rjukan, og Vemorksruten og fikk frisket opp i historien om tungtvannsaksjonen under 2. verdenskrig. En tur med  Krossobanen, nord Eurpoas første kabelbane, anbefales om man ikke har høydeskrekk. De to vognene "Tyttebæret" og "Blåbæret frakter folk fra nedre stasjon Krosso på 404 meter over havet til øvre stasjon Gvepseborg 886 meter over havet, i løpet av 4 og et halvt minutt.Og når man først er i området kan man også ta med seg strikketøyet og komme seg opp til Gaustadtoppen (1883 moh)!
Aldri en dag uten. Strikketøyet er en selvfølge i tursekken, sammen med kaffe og sjokolade. 
På hjemveien rakk vi en liten svipptur innom Telespinn som nå hadde åpen butikk. Egentlig skulle jeg bare innom for å sikre meg et par fargekart, men alle som kjenner meg vet jo at det var et usannsynlig scenario i møte med hyller med nydelig mohairgarn.
På Telespinn, fikk vi utenom en pose full av garn også hilse på de søte mohairgeitene. 
Hjemme ventet det bunadsøm. Det er snart konfirmasjon, og unge konfirmanter skal inn i mors eller bestemors gamle bunad. Jeg kan ikke være annet enn takknemlig for å få kunne være med på å gi en bunad en både nytt og lengre liv, når jeg tilpasser og gjør omsøm på et arvestykke til en ny og stolt eier.  - Jeg kan vel like godt advare, dette blir ikke den siste bunaden dere kommer til å se her.
Lundebybunaden ble komponert av kunstmaleren Alf Lundeby rundt 1930. Motivet er rokokkoinspirert, (gjerne leken og litt overdådig, men også lys og elegant), med stilisert blomstermotiv.. Den kommer opprinnelig fra Hedmark og er en svært populær bunad. Ikke så rart da den er svært vakker!



PS Trenger du hjelp med ømsøm eller montering av bunaden din, ta gjerne kontakt med meg på helle (@) hellessyskrin.no.

14. juli 2016

EN GRØNN BERNADETTE OG ANDRE UFORUTSETTE HENDELSER

Faren ved å profesjonalisere hobbyen sin, er at den kan miste litt av effekten som rekreasjon og hygge. Etter ha skalert opp og dokumentert det meste av det jeg har gjort i det siste fant jeg at det var på tide å gjøre noe kun for hygge. Jeg hadde lenge ønsket meg en kort cardigan ala Bernadette fra TV-seieren "The Big Bang Theory". Rollefiguren hennes setter sammen nette og feminine antrekk som jeg vet flere enn meg gjerne kopierer.
Korte og feminine cardiganer kombinert med kjoler er signaturen til rollefiguren Bernadette.
Fargen, eller valg av garn ga seg derimot ikke av seg selv. Jeg vurderte i utgangspunktet å strikke den i en rødlig-tone, men gjorde en helomvending da jeg hjem fra San Francisco med den flotteste grønnfargen du kan tenke deg,- og i den mykeste baby-alpakka. Selv om grønt er en farge jeg sjeldent bruker, "snakket" denne fargen til meg. Denne cardiganen ble slik deilig pausestrikk innimellom når jeg holdt på med andre prosjekter som skulle skaleres opp i ulike størrelser.
Fargen heter Emerald, "smaragd". Noen beskriver den også som sjø-grønn. Selv synes jeg smaragd er en god beskrivelse.

Resultatet
Det er lite å skrive om utforming, eller andre uforutsette utfordringer underveis. Modellen ga seg selv, den er kort, med korte ermer og knapper i front. Det kom nemlig ingen utfordringer underveis, dette var ren pausestrikk! Det vil si, en liten utfordring støtte jeg på da den var ferdig. Da den fortsatt lå i deler, den er strikket med for- og bakstykke frem og tilbake på pinnen, så passet den perfekt. Etter en lett omgang med damp og  strykejernet hadde den vokst flere cm i både lengde og bredde. Den korte og snuppete jakken plutselig blitt litt romslig!
Jeg la til en ekstra puff på ermene som ekstra detalj. Synes det også gjør at den sitter fint over ermekuppelen.
Fra lang til litt kort..og varm
Jeg regnet med at en omgang i vaskemaskinen ville løse problemet, men så at når jeg tok den ut var den fortsatt både vid og lang, og tenkte at 20 min i tørketrommel ville gjøre susen. 20 min hadde sikkert gjort det, men jeg glemte tiden og lot den ligge i 50 min. Da jeg tok den ut var den både kort og snuppete. Den så  også ut som om den var strikket i mohair. Helt galt var det ikke. Den passer, men har blitt overraskende mye varmere enn jeg hadde regnet med. Men jeg liker fortsatt fargen..
I og med at vi ikke er plaget med varme somre så er det kanskje ikke feil med varm? Et av de siste bildene med Maja.
Fra idé til produkt
Det jeg derimot kunne ha lyst til å skrive litt mer om er hvilket arbeid det kan ligge bak å utvikle et helt nytt design. Som regel starter det med en idé/inspirasjon. Noen begynner med et mønster, enten i flere farger eller i en struktur, andre jobber ut fra modell eller form. Jeg jobber oftest ut i fra modell og form, og tilpasser mønsteret til den. Farger og stemninger er en god nummer to som inspirasjonskilde for min del.
Det ligger mye arbeid bak en idé til et ferdig design
Inspirasjon til mønsteret eller modellen kan i prinsippet komme fra overalt! Det kan være tekstiler, en kopp, keramisk flis, noe du har sett i naturen, en blomst, stemning eller en husfasade? Som regel lykkes du ikke med mønsteret på første - eller andre forsøk. Det bør ikke være for stor mønsterrapport, nok luft rundt mønsteret, ikke for lange trådspenn og mulig å skalere opp i flere størrelser.
Noen ganger kan jordbær fra egen kjøkkenhage duge som inspirasjon. 
Tidligere begynte jeg gjerne med en idé hvor kanskje 30 prosent av designet var ferdig. I dag er ca 70 prosent av designet ferdig når jeg setter i gang, hvorpå de resterende 30 blir til som en del av prosessen. Strikkingen blir nøye dokumentert underveis, med antall fellinger og økninger. Fokus på strikkefasthet har aldri vært viktigere! Selve skaleringsjobben er noe av det mest krevende. Mål på byste, midje, overarmer, håndledd etc for alle størrelser skal tilpasses. Det er ikke likegyldig hvor økningene gjøres.
Selv om modellen er enkel er det ikke likegyldig hvor økninger gjøres. 

Fra en en idé til ferdig produkt ligger det med andre ord mye utregninger og arbeid. Om du i tillegg dokumenterer prosessen i from av et mønster og skalerer opp, med korrektur og alt som følger med kan det fort gå mange uker fra begynnelse til slutt.

Ulike interesser 
For garnprodusenter er strikkemønstre en nødvendighet for å kunne selge garn. Det er tross alt garn de lever av! Uavhengig designere har helt andre interesser. Der ligger interessen i det å skape noe, for design og tekstil i bunn. Og her kommer litt av utfordringen uavhengige designere møter. Mange er så vant til at garnprodusenter nærmest gir bort strikkemønstre gratis for å få solgt garnet sitt, at man ikke ser verdien av alt arbeidet som ligger bak, og kanskje heller ikke tenker på at det er noen som har dette som en bi-inntekt/levevei. - For min del er dette pt fortsatt et tapsforetak....
Trekk fra utgifter til materialer, hjelp med grafisk oppsett, oversettelser = ikke til å bli fet av..
Opphavsretten
De aller fleste respekterer heldigvis loven om opphavsrett og copyright. Om du låner bort et mønster eller bok til en venninne er det helt innenfor hva som er tillat. De aller fleste er jo inneforstått med at det ikke er greit å kopiere opp en bok for å så dele den med alle i vennegjengen. Det samme gjelder for strikkemønstre. Spesielt frustrert blir jeg da når jeg oppdager at profesjonelle aktører bruker et av mine design til å promotere og markedsføre egen virksomhet, og samtidig reklamerer med at det er gratis som service til sine kunder! Jeg er forøvrig langt fra den eneste designeren som har fått erfare denne ulovlige praksisen hos denne garnforhandleren i Moss. Jeg kjenner forøvrig ingen som synes det er greit at noen beriker og skor seg urettmessig på andres arbeid! (Forholdet blir nå vurdert politianmeldt.)
Fra topper til bunn på bare noen dager. 
Fra topp til bunn
Juli har knapt begynt før vi har gått fra topper til den dypeste bunner. Vi har rukket å feire 24 år som ektefolk, at sønnen vår har rundet 25 år, men også mistet den umistelige firbente livskameraten vår, Maja. Etter kort tids sykeleie sovnet hun stille inn i begynnelsen av denne uken. Sorgen og savnet etter henne er enormt. Det hele skjedde så fort at hele familien er fortsatt i sjokk.

Uforutsette hendelser i juli er visst noe som går! Vi hadde planlagt en mini-ferie, et kjærkomment avbrekk i disse tider. Jeg hadde gledet meg siden i vinter til et besøk på Telespinn, vi hadde bestilt hotell i nærheten, og lagt det opp som en del av en tur til Telemark. Så oppdaget jeg tilfeldig i dag at Telespinn, med 2 dagers varsel på Facebook, holder stengt i helgen pga et privat selskap! Og neste uke holder de sommerstengt i produksjonen... ? Akkurat nå er det høyst uvisst om vi kommer oss avsted noen steder i sommer, luften gikk rett og slett litt ut av meg.. Livet går i sannhet opp og ned.


MODELL OG MATERIALER
Design: Carigan ala Bernadette (eget)
Materialer: 300 g Sport, Blue Sky Alpacas
Fra lager: ja
Farge: grønn, emerald gre0n
Strikkefasthet: 22 m og 32 omg på p 3,5 = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Imagi Knit, San Fransisco
Tilbehør: 8 knapper,
Størrelse: 36





3. juli 2016

DET BLOMSTRER FORTSATT I SETESDAL

Denne modellen har jeg hatt liggende ferdig en god stund allerede. Jeg har utsatt lanseringen av den rett og slett fordi det var andre modeller jeg ønsket å få ut før. Og fordi jeg var i tvil om jeg ønsket å gi ut den første varianten! En variant med isydde ermer. Det er få modeller jeg har fått så mange tilbakemelding på som akkurat den, både eposter og meldinger på Facebook, hvor flere har etterlyst mønsteret. Men, jeg må innrømme at jeg lenge var i tvil. Rett og slett fordi det ante meg at det kom til å være mye arbeid med diagrammer og skalering i ulike størrelser. Og jeg tok ikke feil. Det ble tvert i mot langt mer arbeid enn jeg hadde forestilt meg.
Blomstring i Setesdal med rundfelling. Denne gangen laget i mott favorittfarge. :) 
Men i et øyeblikk av overmot sa jeg altsa "ja"til at den skulle utgis, etter å ha fått spørsmålet for n-te gang. Så jeg satte i gang test-strikking i alle størrelser, for å få tilbakemeldinger på diagrammer og mønster. Det skal ikke stikkes under en stol at jeg underveis har angret mer enn en gang på hva jeg hadde satt i gang. Selv kvelden før mens jeg satt og redigerte mønstret hadde jeg mest lyst til å legge ut en melding på Facebook hvor jeg avkreftet ryktene om at mønsteret skulle utgis...
Først ut kom Blomstring i Setesdal med isydde ermer. Om jeg hadde visst hvor mye jobb det hadde vært med diagrammer og utvikling av mønsteret, hadde jeg ikke tatt jobben med å utgi mønsteret. Men, man lærer så lenge man lever. 
Varianten Blomstring i Setesdal med rundfelling kom til som en forenklet variant av den mer kompliserte førsteutgaven med isydde ermer. Den var forbausende enkel å strikke, brodering og pynt tar selvsagt sin tid, men alt i alt tror jeg den korte og rundstrikkede modellen var klar i løpet av 10-14 dager? Nå har jeg ventet både på å få testet ferdig den andre modellen ut, men også for å få testet ut denne modellen ved å teststrikke den en gang til! Jeg ønsket dessuten også å teste den ut i litt en lengre utgave før jeg skrev mønsteret ferdig.
Jeg har valgt å holde kontrastfargene ton i ton med hverandre for å få et rolig inntrykk av jakken til tross for sterke farger.
Den lengre utgaven er nå ferdig strikket, og ligger klar til montering og stolpestrikk. Det viktigste var å få testet ut mønsteret. Mye gode tilbakemeldinger kan komme ut av å sette bort test-strikk, men det krever også ressurser. Også mister jeg litt av kontrollen. Spesielt som i dette tilfellet hvor den også skal brukes til fotografering. Jeg valgte derfor å heller ta jobben selv. Til tross for at jeg nå begynner å få en anseelig samling av Blomstring i Setesdal i garderoben.. Bildene kommer denne gangen litt i etterkant... Den er utsatt til å bli fotografert sammen med et par andre design jeg har spart til høsten.
Det er brukt mye perler og tid på brodering, men det gikk likevel overraskende fort denne gangen. 
Fargene til denne modellen ble valgt ut etter en tur husbonden og undertegnede hadde i høst, hvor vi besøkte trehusbebyggelsen i Telthusbakken i Oslo. Jeg syntes kombinasjonen av den varme rød og okergule ga et litt gammeldags preg, samtidig som de er både friske og morsomme.
Telthusbakken i Oslo, med original trehusbebyggelse. Et glimt av gamle Oslo. 
De friske fargene passet godt til den korte modellen. - Den lengre modellen er strikket i roligere farger. Det er som sagt bare å vente på bildene. - Selv så gleder jeg meg til å starte på broderingen og gjøre et dypdykk i perleboksen. men først om en uke eller to. Det er alltid et eller annet som må ordnes først?
Fargene til jakken ble også plukket ut for å passe til en av mine bunader. Her med et enkelt brunt skjørt og litt ekstra pynt.

Resultatet

Hvilken av de to modellene jeg selv foretrekker? Jeg tror jeg foretrekker fasongen på den grønne med isydde ermer, men fargene i den røde. Modellen med rundfelling er litt romsligere i passformen enn den med isydde ermer. Jeg liker fargene i den røde så godt at jeg vurderer faktisk å strikke opp en til med isydde ermer i rødt. Har man favoritter så har man favoritter. Begge jakkene er forøvrig i flittig bruk, sommer som vinter. Men nå er det ikke alltid at vi er bortskjemte med så varme somre heller..
 fra Rauma Garn er en veldig lett kvalitet, som gir lette fine plagg. Godt egnet til helårsbruk. 

Veien til et helhjertet liv

Til tross for både lyst og ønske om å både skrive og oppdatere blogg, eller holde meg oppdatert på hva som foregår blant andre håndarbeidsbloggere, faller planene rett som det er i grus. Det positive er at jeg heldigvis og omsider har begynt å lære at jeg også må velge bort ting jeg har lyst til å gjøre - om kroppen skal henge med! De siste to årene har vært en berg og dalbane med hensyn til overskudd og hvor ressurser har måttet rasjoneres med streng hånd. Det andre positive i den situasjonen er at det har tvunget meg til å ta noen avgjørende valg. Rene verdi-valg. Selv om mye fortsatt er uavklart kjennes ting for første gang på mange år riktig. Og som en god begynnelse på noe nytt.
Raulandsakaedmiet, sted for bunadsopplæring.. Bildet er lånt av visitnorway.no
Breneé Brown skriver om det å leve et helhjertet liv. Det å leve i tråd med egne verdier. Jeg møter stadig vekk mennesker som opplever det problematiske i det å leve et hvor hvor man går på akkord med egne verdier. Det sliter, og for mange kan det gå på helsen løs. For min egen del kom jeg til et punkt hvor jeg forsto at om jeg ikke gjorde noe ville jeg ende opp med å bli en person jeg ikke kunne like. - Så grep jo også skjebnen inn ved å gi meg en dytt, og tvang meg til å tenke nytt. Og nytt har jeg tenkt. Til høsten starter jeg på fagbrevet i bunadssøm. I mellomtiden tar jeg i mot omsøm av bunader, strikker, designer og syr. - Og skriver...? Hvor det hele skal ende? Det vet jeg fortsatt ikke, det eneste jeg vet er at det kommer til å være helhjertet.


MODELL OG MATERIALER
Design: Blomstring i Setsdal med rundfelling, ligger på Ravelry . Kommer i str 34-48.
Blomstring med Setesdal 8med isydde ermer ligger på Ravelry, på både norsk og engelsk. Str 36-44. Om du ikke er på Ravelry kan du ta kontakt med meg her. 
Materialer: Finull/Tumi/Ask
Fra lager: ja
Farge: Terracotta, naturhvit
Strikkefasthet: 24 m og 32 omg = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Garn på Strømmen Husflid, knapper på Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 9 knapper, glassperler
Størrelse: 36