11. februar 2018

Bak kulissene til Strikk til alle tider

Å lage en bok kan være en lang prosess. Avhengig av hvor ferdig ideen er når den dukker opp, hvor mye research må til, og hvor mye skal det strikkes opp om det er en strikkebok. For min del tok det 3 år fra ideen dukket opp i råformat til boken ligger klar i bokhandelen. Strikk til alle tider, kommer i butikk i slutten av februar, men kan allerede forhåndsbestilles i nettbokhandel.
Strikketøyet var med på reise over hele Norge. Med natur så mektig at man føler seg ganske liten.
Denne boken hadde neppe sett dagens lys med mindre jeg hadde støtt på de riktige menneskene underveis. Betydningen av noen som tror på deg, og som raust heier deg frem kan ikke fremsnakkes nok. De er rett og slett gull verdt. En kommentar fra rett person om at "dette kan du godt, dette bør du gå videre med", kan utløse uante konsekvenser. Eller at noen pusher deg, når du sitter svanger med en idé, men er redd for avslaget. Jeg var blant annet heldig som støtte på Tove Fevang, som ga meg det nødvendige dyttet til å kontakte Cappelen Damm. Og da begynte ballen å rulle.
Omgitt av gode og flinke hjelpere. 
Boken er inndelt i 5 landsdeler, hvor jeg har laget design inspirert av norsk tradisjon, folklore og historier. Det har fordret mye reisevirksomhet, museumsbesøk, og ikke minst mye prøving og feiling. Arbeidet med boken har bokstavelig dratt oss landet rundt på jakt etter inspirasjon. Å reise på jakt etter gamle tekstiler for en som er midt i en bunadtilvirkeutdannelse skulle vise seg som en god kombinasjon. Derfor har jeg også lagt inn en sømbeskrivelse på hvordan du kan sy din egen stakk, og kanskje lage din egen festdrakt?
Jeg har nesten ikke tall på hvor mange museum og utstillinger jeg har besøkt i løpet av de siste 2 årene. Jeg har fått mulighet til å fordype meg i noe av det jeg synes er mest interessant og sett utrolig mye vakkert håndverk. 
Arbeidsfordelingen var klar, husbonden kjørte mens jeg strikket. Det skulle snart vise seg at å strikke land og strand rundt ikke alltid var like lett. Veinettet på Vestlandet hadde få likheter med veinettet rundt Oslo, og forsiktig sagt ikke alltid like egnet til å sitte med nesen dypt konsentrert i et strikketøy. Til stor frustrasjon for enkelte. Jeg lærte meg etterhvert å sette pris på ferje-venting.
Mektig natur, her over fjellet fra Hardanger folkemuseum på vei mot Setesdal. 
Selve ideen gikk gjennom den berømte trakten før jeg endte på noe som var gjennomførbart. Den første ideen var antageligvis omfattende nok til seks bøker, noe som var litt mye for en debutant. Det skulle vise seg å være krevende nok med en bok, for selv om jeg tidligere har ledet store prosjekter og laget store trykksaker var dette noe ganske annet. Full av optimisme hadde jeg laget en detaljert prosjektplan med en god "buffer". Trodde jeg. Allerede i mai skjønte jeg at den var brukt opp på uforutsette hendelser.
I Setesdal måtte jeg selvfølgelig ta frem Blomstring i Setedal med rundfelling. Ps. En revidert versjon av Blomstring i Setesdal hvor ermene strikkes sammen med bolen kommer i boken 
Fra kontrakten ble skrevet med forlaget før jul i 2016 gikk det 9 måneder til manuskript og modeller skulle være klart til 15. august. På det tidspunktet hadde jeg allerede flere design klart, og hadde fortsatt en ambisjon om å strikke alt selv. Som sagt, litt optimistisk.
En av de første utstillingene jeg besøkte var Selbuvott-utstilingen på Sverresborg i Trondheim. 
Å strikke alt selv forsto jeg etterhvert at jeg ikke ville klare ved siden av deltidsjobb og bunadsøm. For noe av utfordringen med bok-skriving er at utviklingsprosessen består kun av kostnader, så inntektene må skaffes på annet vis. Med mindre man har fått et forfatterstipend, noe som ikke var tilfellet for min del.
Et besøk på Selbu museum ble det også tid til på vei fra Røros til Trondheim. 
Prøving og feiling er en del av prosessen, vanskeligere blir det når andre skal strikke for deg og det meste helst bør være klart når du sender det fra deg. Det ble en god læring på hva som kunne misforstås, og hvor verdifulle gode tilbakemeldinger er. Til sammen 4 par ekstra hender måtte til for at boken skulle komme i mål, Anne Sofie Fjorden Lysheim, Mette Algrim, Laila Ims og Berit Synnøve Olden Brandvik stilte sporty opp til modellstrikk.
Barn og dyr kjempet om oppmerksomhet og jordbær. 
Uforutsette hendelser kunne bestå av så mye. Noe kunne man med litt erfaring forberede seg på. Men av og til blir en modell ikke helt som du har sett for deg, og må forkastes. Mer frustrerende er det når du oppdager at du har strikket opp noen av modellene dine i farger som har gått ut. Eller enda verre, garnet har gått ut! Jeg opplevde både versjon en, to og tre.
Også en bolero til brud er med i boken. Designerspiren sydde kjolen kvelden før fotografering.
En av modellene vi hadde strikket opp i en utgående farge ble forkastet, en annen besluttet vi to uker før fotografering å strikke opp i en ny farge. Skjørt og jakke, skulle strikkes, monteres og dekoreres ved siden av en del søm som skulle gjøres klart. For det vi ikke fant i butikken det sydde vi selv. Når jeg sier vi, så mener jeg designerspiren og jeg. Designerspiren fikk oppdraget med å både dekorere, brodere, sy på perler og sy klær til fotograferingen. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten hennes hjelp.
Barna , William og Joahnne, ble fort varme i trøya, og sto for for mye ablegøyer underveis. Nye vennskap ble knyttet.
Da Eivind Røhne takket ja til å fotografere for boken min visste jeg at jeg var i trygge hender. Jeg hadde arbeidet med Eivind flere ganger tidligere, riktignok i helt andre settinger, men visste at han har en egen evne til å løse de oppgavene han får. Noe han beviste også denne gangen.
Selv om det ikke ser sånn ut var pakkingen nøye planlagt. Helt ned til  hårbånd, strømpebukser og sko. 
Fotograferingen var satt opp over to helger for at vi skulle være sikre på å rekke alt. Å fotografere ute i Norge er uansett årstid en risikosport. Den første helgen kunne vi ikke ha vært heldigere med været. Barn og bikkjer lekte mellom gamle hus på idylliske Hadeland Folkemuseum. Modellene gjorde en fantastisk jobb. Joar Bergan Kvernbakken, Tina Knudsen, Cathrine Sofie Siggerud, William Knudsen, Johanne Siggerud og lille Albert stilte alle sporty opp for prosjektet mitt.
En litt spesiell stillingsbeskrivelse, men man gjør det man må for å få et bra bilde. 
Husbonden var med som sjåfør, innkjøper, lunsjansvarlig,  hjelpemann for fotografen og endte til slutt opp som stand-in for en hest. Man kan trygt si at oppdraget hans bød på varierte arbeidsoppgaver. Selv satt jeg og broderte ferdig ermene på Blomstring i Setesdal i bilen på vei oppover. Min lille røde "postmann Pat bil" var fylt til randen med klær og utstyr, og designerspiren og jeg balanserte strykebrettet over hodene våre.
Hår og make-up forsøkes reddes mens regnet formelig spruter. Fotografen gjorde jobben under paraply. Selv har jeg sjelden vært så søkkvåt da paraplyen min ble brukt til å redde klærne fra å bli våte 
Den andre helgen holdt vi oss i Oslo, den første dagen på Torshov. Denne gang var vi ikke like heldige med været. Selv sto jeg med bena godt plantet i noe jeg opplevde som en liten elv mens jeg holdt paraplyen over klærne som skulle fotograferes.  
Fotomodellene benyttet pausene til å strikke. Her ble også forsidebildet tatt. 
Modellene søkte tilflukt under tak der det var mulig for å berge hår og make-up. Et par av bildene ble slik improvisert mens fotografen fotograferte med en hånd, under paraply. Dag to var vi heldigvis heldigere med været, og beveget oss nedover mot Vulcan og Akerselven.
Modellene hadde 6 meter å gå på før solen ga feil skygger. Frem og tilbake, helst i takt. Mye skal klaffe. 
Så skulle man kanskje tro at jobben så er gjort, men etter fotografering starter jobben med korrektur, og grafisk utforming av boken. Jeg var heldig og fikk May-Britt Bjella Zamori  til å ta oppdraget som teknisk redaktør på manuskriptet. Jeg har underveis hatt ikke mindre enn tre redaktører hos Cappelen Damm. (Jeg håper det er helt tilfeldig). Inger Margrethe Karlsen og Kaja Kvernbakken var de som tente på designet mitt, og sørget for at boken ble antatt hos Cappelen Damm. De fulgte meg frem til fotograferingen, frem til Toril Blomqvist over-tok stafettpinnen og loset meg trygt gjennom den siste delen av prosessen.
Det ble en del venting, og modellene måtte gjennom mange klesskift iløpet av dagen. 
Lise Mosveen fra Mosveen design fikk oppdraget av forlaget til å gjøre den grafiske utformingen, et valg jeg er takknemlig for. Det er i sannhet et stort apparat som aktiviseres på bakgrunn av det som startet som en liten idé for tre år siden.
Strikk til alle tider, jeg håper å kunne inspirere til mer strikk!
Nå er det virkelig nedtelling til 26. februar! Det er nesten så jeg holder pusten, hvordan vil mottagelsen bli? Det gjenstår å se. Heldigvis har prosessen vært både morsom og lærerik, og noe jeg ikke ville vært foruten.

5. februar 2018

En bit av Vogue Knitting Live

I tre år har jeg drømt om å reise til New York for å oppleve Vogue Knitting Live. Det hele startet for tre år siden da husbonden og undertegnede hadde en januar-tur til den samme byen. Dette var midt i en periode hvor jeg fortsatt slet med kronisk migrene og en prolaps. Så gjennomføring av turen var en liten seier i seg selv. Nå klarte "vi" likevel å legge en tur innom en av mine favorittbutikker, Purl Soho hvor vi tilfeldigvis støtte på to norske damer som hadde besøkt Vogue Knitting den samme helgen. Husbonden ristet iherdig på hodet, der gikk grensen! Besøk i garn- og tekstilbutikker var mer enn nok, om han ikke skulle måtte delta på strikkemesser også. Men drømmen, den var plantet.
Til og med trollene var strikket på Vouge Knitting Live. Hyggelige var de også. 
Om noen hadde fortalt meg for tre år siden at jeg skulle ha hoppet av en god karrière og straks være klar med en bokutgivelse, så hadde jeg antageligvis ledd godt. Men etter tre år så er det et faktum. Da vi i fjor fikk tak i billige flybilletter til New York, var veien kort til å bestemme at den årlige jenteturen i 2018 skulle gå til New York, og Vogue Knitting Live.
Markedshallen var over 2 etasjer. I tillegg var det utstillinger, og en etasje hvor kursene ble holdt. PÅ The Marriot i NYC.
Vogue Knitting Live er en årlig foreteelse som arrangeres i ulike byer i USA: Chicago, Minneapolis, New York og San Francisco. Det sies at alt er større i USA. I fjor var vi på The Knitting and Stiching Show i London, og syntes det var et stort arrangement. Vel det kommer an på hva du sammenligner det med. Vogue Knitting Live var sett med våre øyne enormt. Første dagen gikk vi over 18 000 skritt!
Marvels sueperhelter hadde sin egen strikkede kolleksjon. 
Markeds-haller over flere etasjer, show, moteshow, kunstutstillinger, kurs og strikk for superhelter var noe av det arrangementet kunne by på. I samme etasje som kafeen var det også en balkong hvor det satt damer, (vi så nesten ingen menn), og strikket mens de kikket ned på showscenen. Og det stemte godt med vårt inntrykk, her var folk kommet for å bli underholdt. Og underholdt ble man.
Kunstutstillingene bød på mye humor. 
Under dag to av arrangementet hadde vi meldt oss på kurs og foredrag. Vi ble kurset i design av sjal, av Veera Välimäki. Et veldig praktisk og godt kurs. Jeg holder fortsatt på å strikke meg gjennom grunnformene, og har kommet frem til at strikking av sjal er overraskende morsomt.
Fra Steven Bees stand. I 2. etg var det  kontinuerlige Show i tillegg til markedshall.
Foredraget, Unexpected Knitting tok opp viktigheten av å gjøre feil og lære av dem. Og leke i prosessen. En god påminnelse om hvor viktig lek er i utvikling og læring. Xandy Peters hadde strikket noen helt fantastiske mønstre, som jeg fortsatt ikke har knekket koden på hvordan hun har gått frem for å få til. Noe av det mest imponerende er at baksiden er nesten like flott som forsiden .
Unexpected Knitting av Xandy Peters. For- og bakside. 
Markedshallene var en godtebutikk for garnglade, men også fryktelig dyre. Det var vanskelig å finne nøster til under 12 $ stykke, så det å kjøpe til en genser hadde fort blitt dyrt. Det ble derfor kun kjøpt inn garn til sjal og pulsvanter. Men det var mye flotte kvaliteter, som håndfarget, perler, kasjmir og silke. Men det hjelper ikke når et nøste koster 88 $!Både designerspiren og jeg falt for et sjal hos Twisted Fiber Arts, og kjøpte mønster og garn. Selv sto jeg uten briller og var praktisk talt blind for all skrift i normal størrelse.
På en av standene var garnet så ubehandlet at jeg nesten lurte på om jeg ville få det med meg hjem. Det luktet "fjøs" lang vei.
Designerspiren som skulle være mine øyne blingset på et 5-tall og et dollartegn. Jeg følte meg som Bjarte Tjøstheim i TV-serien Presten da jeg fikk regningen. Isteden for å ta ydmykelsen i å si at dette var altfor dyrt, feiget jeg ut og betalte for garnet mens priset meg lykkelig for at det bare var 2 nøster. Etterhvert ventet jeg nesten at MasterCard ville ringe og spørre meg om "usedvanlig aktivitet" på kortet mitt etter første dag på arrangementet.
Knapt noen timer fikk jeg beveget meg ut den ene dagen. Full av feber fikk jeg med med 2 skarve nøster fra Purl Soho. Resten av dagen ble tilbragt i sengen. 12 dager tok det før feberen omsider slapp taket. Hoster gjør jeg fortsatt.
Den tredje dagen lå jeg rett ut med det jeg etterhvert forsto var influensa. Jeg klarte å stable meg på bena de to siste dagene av oppholdet vårt, og fikk med meg både Mood Designer Fabrics, Purl Soho og Annie & Company. Sistnevnte har fått status som ny favorittbutikk i New York!
En sånn butikk hvor designerspiren sier litt strengt, Mamma ikke begynn å grin nå! En sånn butikk hvor jeg antageligvis går og puster litt tungt, blank i blikket, sukker, mens jeg kjemper en intens indre kamp mellom fornuft og lettsindighet. Du kan si det endte med et kompromiss. Det ble dyrt, men kunne fort gått langt verre.
Fra Annie & Company, et must for alle garnelskere på besøk i byen. Advarsel, det blir dyrt!
Dette er mitt fjerde besøk i metropolen. Og først denne gangen gikk det opp for meg hvor mye støy og mas det er i byen. Første gang jeg besøkte NYC ble jeg antageligvis fullstendig blendet av å endelig ha kommet til New York, noe jeg hadde drømt om siden jeg var barn. Andre gang holdt vi oss stort sett i Greenwich Willage og Soho, og tredje gang gikk vi mye turer i Central Park, samtidig som vi besøkte en del kunstmuseer.
Vi rakk innom Garment District og besøkte flere tekstilbutikker. Favoritten av fortsatt Mood Designer Fabrics. 
Denne gang tilbragte vi mer tid rundt Times Square da arrangementet ble holdt rett i nærheten. Flere av stedene vi hadde gledet oss til å besøke igjen, fantes ikke lenger, og Soho var i større grad inntatt av hipsters, og unge folk med penger. - Jeg har sjelden følt meg så ukul, og gammel i møte med en del av dem. Den koselige kafeen "vår" var erstattet med en Detox -bar, og det var ikke den eneste. Sånn sett, kjente jeg vel på at jeg ikke har det like travelt med å skulle fort tilbake igjen, selv om Vogue Knitting Live absolutt kan gjentas! - Hm, men kanskje i San Francisco?

26. november 2017

En liten norgesreise i systuen

Selv om søndag er fri-dag, har jeg brukt noen timer med spretting og klargjøring til en liten syøkt i morgen. Samtidig reflekterer jeg over gleden det ligger i å arbeide med tekstiler, og i å utøve et håndverk. Lukten av ull- og linstoff, kjenne hvordan tekstilene former seg når man arbeider med dem, og på samme tid finne roen i håndsømmen. Bonusen er alle historiene som ligger bak folkedraktene og bunadene, som gjør bunadsøm til noe mer enn bare søm. Med omlag 450 registrerte bunader er det mye å velge mellom. Ingen er like, og alle har sin egen historie. 
Brudepar fra Setesdal. "Natteløben" kalte prestene det når de unge var ute for å skaffe seg en ektefelle, og mente det var farlig. Setesdølene derimot  syntes det var greit. Selve feiringen av bryllupet var derimot underlagt egne regler, som de fleste unge valgte å holde seg innenfor.  Til bryllupet ble nær og fjern invitert, hele grenda, venner, naboer,  og slektninger fra andre bygder. Ref. Setesdal Folkemuseum. 
Folkedrakt vs. bunad. 
Jeg har sagt det før, men nevner det gjerne igjen. Vi skiller mellom folkedrakter og bunader. I følge Ågot Noss er en bunad en fest- og høytidsdrakt med 
rot i en tradisjons-drakt. Mens en folkedrakt har røtter direkte tilbake til hverdagsklær. Eksempler på det er Setesdalsbunaden. Andre bunader er rene nye design, hvor man gjerne har hentet inspirasjon fra lokale tekstiler eller lignende. Utformingen av disse er  mer basert på hva som var moderne da de ble utviklet, enn den tiden de skal representere. Nordlandsbunaden er et godt eksempel på dette. 
Kjolen til venstre var en brudekjole fra Vefsn. Livet  var inspirasjon for utforming av Nordlandsbunaden. De broderte tekstilene i midten er fra gården Røyto i Vefsn, og er antageligvis en bringeduk og lomme. De hadde blitt oppbevart i en lekestue på gården, bunaden ble komponert rundt disse tekstilene. 
Man tok hva man hadde, eller?
Byer og urbane områder var mer preget av å følge moten enn mindre bynære områder, som har større folkedrakttradisjoner. Det handlet om handel, tilgang på tekstiler, og bruk. Selv om man på 1800-tallet levde fjernt fra dagens forbrukersamfunn, var man på ingen måte likegyldig til hvordan man gikk kledd. 1800-tallets menn og kvinner var som oss motebevisste. Klær var symbol på velstand, og din sosiale status. Den viste hvor du hørte hjemme, så du skulle være forsiktig med å kle deg "høyere" enn din sosiale rang tilsa. Tekstiler var svært kostbart, og det kunne være restriksjoner på hvor mange plagg du kunne ha i hver kvalitet. Importerte tekstiler hadde høyere status enn hjemmeproduserte vevde stoffer. Og de fleste strakk seg langt for å kunne følge moten.
Nydelig håndverk. Her fra bunadutstillingen på Heddal Bygdetun.
Endringer med tiden
Bunadene har også endret seg gjennom tiden. Det kan være måten de blir laget på eller utseende. Et eksempel er lengden på stakken (skjørtet). Med jevne mellomrom får jeg inn bunader som er helt fotside. Om vi ser på gamle tegninger eller bilder ser vi at folkedraktene ikke var så lange. Det hadde vært lite praktisk ved arbeide ute på markene, eller når man gikk på grusveier for den saks skyld. I dag er noen bunader så lange at man nærmest feier gatene med stakken, som også utgjør en reel snublefare i trapper. En grei huskeregel kan være at stakken ikke bør gå lenger ned enn til knoken på ankelen.
Skjørt som subbet i bakken var lite praktisk da som nå. N. Fron 13/8 1896. Fullmektig Brynhildsen med fam. Gruppebilde, mann, kvinner i folkedrakt, gutt og jente i folkedrakt. SS-HHL-03172 Foto Lie, Hans H. / Maihaugen
De første bunadene var ofte sydd på maskin. Noen er det ennå, mens på andre har man gått fra maskin- til håndsøm. Østfoldbunaden er et eksempel på det. De første livene var klippet annerledes enn i dag. De var maskin-sydd, og hadde gjerne innsnitt til byste. I dag syes livet for hånd med blant annet spilesøm i ryggen, og uten innsnitt.
Bunaden til høyre sydde jeg til 17.mai i år. Den er klippet og sydd etter dagens standard. Den er håndsydd med spilesøm i ryggen. Livet i midten er antageligvis fra 40-tallet, da det tilhørte oldemoren til dagens eier. Det var maskinsydd med innsnitt til byste. Begge livene er sydd av et håndvevet stoff.   
Brodering vs. montering
Jeg får av og til spørsmål om hvorfor det koster mer å få montert enn bunad enn å få den brodert. Det er flere årsaker til det. Det ene er behovet for forkunnskaper og kompetanse. På mange bunader holder det å kunne 3-4 ulike type brodersting. Kravet er egentlig at du syr pent, er tålmodig og nøyaktig. Noen velger å brodere sin egen bunad, eller har en bestemor eller tante som mestrer teknikken. Det andre er tiden som brukes på arbeidet, som det er vanskelig å ta seg betalt for. Det er ikke uvanlig å bruke 200-300 timer på en bunad med mye broderi. Her vil det selvfølgelig være stor forskjell på om du har brodert mange bunader, eller om det er din første.
Både skjorte, forklær, jakker , bukser og stakker kan et broderes på. Det kreves både kunnskap og tålmodighet.
Montering av en bunad krever at du har kjennskap til hvordan akkurat denne bunaden skal syes. I tillegg bør du kunne en del om tilpasning, for at den skal sitte pent. I systuen får jeg med jevne mellomrom inn bunader som ikke er sydd av bunadtilvirkere. Ofte har det lite å si for hvordan bunaden fremstår utad, men kan medføre litt ekstraarbeid for den som skal sy den om. Andre ganger er man ikke like heldig, hvor feilmonteringen er godt synlig og påvirker passformen. Men så lenge tidligere syere ikke har klippet bort tekstiler kan mye rettes opp, både med hensyn til utseende og passform.
Da jeg har tilhold på Romerike er det ikke unaturlig at det kommer inn mange Romerriksbunader i systuen. 
En liten bit norsk drakthistorie
Omsøm av bunader er det jeg gjør mest av, noe jeg synes er veldig greit. Store aktører som sender produksjonen utenlands gjør det utfordrende å konkurrere på pris om man er en liten aktør. Det krever dessuten mye tid å lære seg en bunad godt, og dermed spesialiserer man seg ofte kun i noen få bunader om man driver lite. Mange velger av den grunn bare å sy bunader fra et bestemt distrikt.
Våren må planlegges.  Bunader skal syes til 17.mai, kurs, foredrag, strikketreff og en bokutgivelse står på planen.
Omsøm av gamle bunader gir også mulighet til å bli kjent med langt flere bunader enn om jeg hadde spesialisert meg i kun noen få. Det blir en egen liten Norges-reise i drakthistorie i systuen. På kort tid kan jeg ta turen fra Nordland, via Rogaland, og Telemark til Østfold, en svipptur opp til Gudbrandsdalen og tilbake til Romerike igjen.
Kombinasjonen av Strikk og søm kunne knapt ha passet meg bedre. Om jeg vil klare å følge drømmen om å leve av å være håndverker gjenstår å se. Men jeg må i alle fall forsøke. 
En gammel bunad inneholder også spor etter tidligere syere, og kanskje en historie om en oldemor som sydde den til bestemor? For hver nye bunad som kommer inn følger det med en liten historie, om hvor tekstilene har sin opprinnelse fra, hvordan den ble utviklet, og gjerne en familietilknytning som gjør den helt spesiell for den som bærer den. - Jammen har jeg en fin jobb som får være en del av dette. Men nå må jeg strikke litt, det er tross alt søndag!

20. november 2017

Bruker du Ravelry?

Selv har jeg vært bruker av Ravelry i flere år.  Her er en kort forklaring til deg som ikke kjenner til, eller allerede bruker tjenesten. Ravelry er et  internasjonalt nettsted, eller samfunn, med flere millioner brukere. Her kan du både kjøpe og selge strikke- og heklemønstre. At nettstedet er på engelsk gjør at mange antar at mønstrene kun er på engelsk, noe som ikke stemmer. Selv bruker jeg Ravelry som utsalgssted, og alle mine mønstre finnes på norsk. Noen design har jeg riktignok også fått oversatt til engelsk, men de er fortsatt i et fåtall. Du kan egentlig gå ut i fra at om designeren er norsk, er mønsteret sannsynligvis også på norsk!
Flagget på høyre side indikerer hvilke språk mønsteret kommer i. Her er det kun et norsk flagg noe som forteller at mønsteret kun er på norsk. 
Kjøpe mønstre på Ravelry
Å registrere seg som bruker på Ravelry er gratis. Det er mulig å handle på Ravelry som gjest, men jeg ville anbefale for videre bruk å ha opprettet en egen bruker.

I midten står informasjon om hvor mønsteret er utgitt. Om det er en bok, magasin, eller i en Ravelry-"store" (butikk). På høyre side ser du om mønsteret kan kjøpes direkte på Ravelry, eller på et annet nettsted. Alle mønstre som kjøpes på Ravelry lastes ned digitalt. Du får en epost, med en link til PDF-en. Papirkopien må du med andre ord sørge for selv ved å skrive den ut.
Bibliotek
En av funksjonene jeg setter stor pris på er "biblioteket" på Ravelry. Alt du kjøper og laster ned lagres automatisk der. Noen nettsteder som Brooklyn Tweed har faktisk en funksjon hvor de tilbyr at du kan lagre mønstre du kjøper på deres nettsted direkte i biblioteket. Ellers kan du rett og slett laste opp PDF-ene dine i biblioteket manuelt. På det viset har du alle filene dine samlet på et sted. Smart hva?
På bokhyllen din finner du alle mønstrene du har kjøpt eller lastet opp til Ravelry. Om det kommer oppdateringer på et mønster  kjøpt på Ravelry, vil det automatisk komme inn i biblioteket ditt. 
Søk
Du kan filtrere søket ditt etter akkurat hva du er ute etter, som: kort jakke, med rysjer, strikkefasthet, vanskelighetsgrad og språk for å nevne noe. Flere av kategoriene har flere underkategorier, så du kan være ganske spesifikk i dine søk. Du kan søke på en designer, eller på et design øverst på siden. Men har du flere ønsker er det bare å krysse av. Disse kategoriene kan virke litt overveldende første gang du bruker dem, samtidig gir det deg større sannsynlighet for å finne akkurat det du søker, desto mer spesifikk du kan være i søket ditt.
Skroll deg nedover på siden, ganske langt nede ligger språk om det er noe du ønsker å søke etter. 
Det kan ta litt tid å gjøre seg kjent med Ravelry. Med millioner av strikke- og hekleoppskrifter, samt brukere er utvalget og mulighetene enorme. Selv lærer jeg stadig nye ting, men det er jo litt av moroa, eller hva? For deg som synes at Ravelry fortsatt virker litt skummelt, kan  jeg berolige med at det er det ikke. Det gjelder så se mulighetene, også er det alltid en fordel å vite hva man er på utkikk etter før man begynner å lete. Det gjelder vel stort sett alltid. Så om du er på utkikk etter: nye ideer, et bestemt design, fargekombinasjoner, teknikker..? Så vet du hvor du kan lete.

Helles Syskrin på Ravelry

5. november 2017

RUTETE BUKSER, KULT ELLER LITT I OVERKANT?

Toppen av lykke er å få klemt inn en sysøndag! Nesten som i "gamle dager", hvor søndag formiddagene var strengt forbeholdt tid på syrommet. Mellom sømoppdrag og bunadsøm synes jeg det er godt å ha noen prosjekter hvor jeg kan sy, være kreativ og eksperimentere bare for kosens skyld. Det er ganske begrenset hvor kreativ man kan være når man syr bunader. Mangel på egentid i systuen har heller ikke bare tidvis lagt en demper på sygleden, men har også satt en stopper for oppgraderinger i klesskapet. I klesbutikker er jeg heller sjelden. Nå hadde jeg lyst på nye bukser.
Rutete bukser, får en i hvert fall ikke til å føle seg usynlig. Men kanskje heller litt rebelsk?
 Det er ikke tekstilmangel det har skortet på. Tvert i mot! For hver gang vi har vært ute og reist har jeg alltid klart å få kjøpt med meg en meter eller to med ull eller silke. Så hyllene bugner over av gode intensjoner, og dårlig samvittighet. Heller ikke etter besøket i Lisboa, som skulle vise seg være et lite eldorado for tekstiljegere, kom jeg tomhendt hjem. Det resulterte dermed i nytt påfyll av ull og silke i allerede velfylte hyller. Her måtte noe gjøres!
Systuen skal være et godt sted å være. Ikke bare jobb, men også ha rom for rekreasjon og kreativ utfoldelse
Et rutet ullstoff, kjøpt for å sy meg en kjole av, formelig "ropte" bukser da jeg fikk det på klippebordet. Fortsatt veldig i tvil om rutete bukser var en god idé begynte jeg å vurdere ulike modeller. Høy eller middels høyde i livet, smal eller vid i bena, linning eller belegg i livet, gylf foran eller glidelås i siden? I Lisboa hadde jeg sett flere bukser som kun gikk til ankelen. Men etter å ha testet ut denne lengden kom jeg frem til at det får være en mote jeg med fordel kan overlate til de litt mer langbente av oss. 
Fordelen ved å "gå igjen" i de samme fargene er at man alltid har noe som passer til. 
Buksemønster er noe jeg synes er vanskelig å lage selv. Mitt utgangspunkt for alle bukser er derfor alltid det samme. Jeg har et Burda-mønster jeg bruker som grunnmønster, hvor jeg allerede har gjort justeringer og tilpasninger med hensyn til passform. Ekstra benvidde, høyde på liv, lommer etc. legger jeg til eller trekker fra etter behov og ønsker. Denne gangen la jeg til en linning for å gjøre den litt høyere i livet, lommer (fordi jeg liker lommer i bukser), og gylf i steden for å ha den i siden. Buksen smalner inn nede, men jeg valgte å ikke ha den ettersittende i lårene.
  Her har jeg laget en veiledning for hvordan du syr gylf
Når jeg syr bukser klipper jeg ofte bakstykket litt kortere enn forstykket. Det gjør at bakstykket blir strukket litt og sitter pent over baken. Det tar da også hensyn til at det meste av bevegelsen foregår foran, knærne trenger litt ekstra rom for bevegelse. Når du syr rutete bukser blir dilemmaet, skal rutene stemme eller skal du holde på forskjellen på lengden. Jeg valgte i dette tilfellet å la rutene stemme.
Linningen stemmer helt i front. Istedenfor en knapp har jeg brukt en hekte. 
Å sy i ruter er både litt pirkete og takknemlig arbeide. Pirkete i forhold til at rutene bør stemme, ellers ser det fort rotete ut. Men samtidig gir rutene deg mange holdepunkter og gjør det lett å se om du har brettet inn riktig, sydd inn like mye i hver side etc. Legge opp bukser med ruter er veldig greit!
Også midt bak fikk jeg linningen tidvis til å stemme med mønsteret. Det gjorde det litt roligere. 

Linningen skulle bli en liten nøtt. Jeg vurderte å dele den opp i 4, men kom frem til at det likevel ikke ville stemme på grunn av innsnittene foran og bak. Løsningen ble å forsøke å få det til å stemme i fronten. Litt flaks hadde jeg, for det passet akkurat med lengden på linningen. Ellers hadde jeg laget en skjøt midt bak i linningen.
Jeg gir buksene en sjanse før jeg gir dem "terningkast" litt for morsomme?
Resultatet
Jeg synes buksen ble morsom, men er faktisk litt usikker på om den ble kul eller litt i overkant morsom? Heldigvis angrer jeg ennå ikke på at den ble bukser istedenfor kjole. Jeg føler meg nesten litt vågal, eller "Pippi" når jeg har den på.  Litt lei for at den ser ut til å krølle, men passformen er god, den er sydd i ull, så den kan ende opp med å bli en god høst og vinterbukse. Også liker jeg fargene veldig godt da! - Resten av søndagen skal tilbringes med strikketøy. Ikke det verste man kan gjøre det heller.


MODELL OG MATERIALER
Design: Burda 7027
Materialer: 1,1 m ullstoff, litt forstoff til lommer
Fra lager: nja
Farge: rutet
Kjøpt hos: Ouro Texteis, Lisboa
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

2. november 2017

Før du velger størrelse

Å velge rett størrelse er ikke alltid like lett, noe som ikke er så rart, for en størrelse er ikke alltid den samme! Det er ikke uvanlig at de som kommer til systuen min er usikre på hvilken størrelse de egentlig har. Min erfaring er at også mange som strikker strever med å navigere seg i en jungel av størrelser som skal være like, men likevel er ulike.
Til tross for at de fleste aktørene tar utgangspunkt i en standard måletabell er det likevel store forskjeller på størrelsene. En del skyldes at noen aktører beregner mer plass til bevegelse enn andre gjør, dette kalle vi bevegelsesvidde. Dette gjør at en og samme størrelse kan avvike på mange cm. Jeg opplever at en x-small kan variere fra det jeg vil definere som en str 12 år, til en  str 34/36.  Disse variasjonene finner jeg også i de resterende størrelsene Small, Medium, Large x-Large etc. Så hvordan skal man da finne sin størrelse?

Første bud er, skal du strikke noe må du alltid sjekke ferdige mål på plagget, overvidden. Det er viktigere informasjon om hva du bør velge enn selve størrelsen.

Når jeg spør sømkundene mine om hvilken konfeksjonsstørrelse de bruker så er det for å få et utgangspunkt å jobbe etter. En opplysning om at noen bruker f.eks. str 42 gir meg nemlig mer informasjon enn str Large. En størrelse Large  skal som regel dekke to konfeksjonstørrelser, og kan være alt fra midt i mellom to størrelser til litt i overkant av den største størrelsen. Her snakker vi fort mange cm. Da er det bare en ting å gjøre, ta frem målebåndet!

La oss lage et eksempel på om vi skulle strikke en jakke hvor følgende er oppgitt:

  • Størrelse: 36 (38) 40 (42) 44 (46) 48
  • Overvidde på ferdig plagg: 90 (95) 100 (105) 110 (115) 120 cm
  • Hel lengde: 56 (58) 60 (62) 64 (66) 68 cm
  • Inner ermelengde: 45 (46) 47 (48) 48 (49) 50 cm

For å beregne overvidden du trenger tar du mål over der du er størst over bysten. La oss si at du måler 98 cm rundt bysten. Vil du ha plagget ettersittende trenger du ikke regne med mye ekstra bevegelsesvidde. Ønsker du derimot at plagget skal sitte løst og ledig kan alt fra 6-8 cm være greit å plusse på målet ditt. Sammenlign dette tallet med overvidden som er oppgitt i oppskriften, og velg den størrelsen som er nærmest ditt mål.

Eksempelet vårt blir da:

  • Overvidde = 98 cm + 6 cm = 104 cm. I dette tilfellet blir det da str 42 (105 cm) som blir den størrelsen som blir riktigst.  

På feriejakken har jeg ikke regnet inn mer enn 1-2 cm ekstra til bevegelsesvidde da den skal være kroppsnær.
Høy eller lav?
Så kan det være slik at man faller utenfor gjennomsnittshøyden som plagget er beregnet til. Mange av oss gjør det! Kanskje er du str 36 rundt bysten og 180 cm høy, eller str 44 rundt bysten og 160 cm høy. Da gjelder det å tilpasse lengde på bol og ermer til sin høyde. Ellers vil f.eks. jakken bli altfor snau på armene og navlekort til hun på 180, mens hun på 160 cm vil måtte brette ermene opp 2 ganger og ender opp med noe som minner mer om kåpe enn en passende jakke. - Satt litt på spissen.
På høstjakken har jeg regnet inn 6-8 cm ekstra i begveglesesvidde for at den skal være litt stor og god. 
Ta gjerne et mål fra skulder og ned til det punktet du synes er passende lengde. Sammenlign dette med det målet som er oppgitt for din størrelse og legg til eller trekk fra de ekstra eller manglende cm etter behov. Den ekstra lengden trekker eller legger du til før ermefellingen på bolen.

Ermemålet er som regel et inner-ermemål. Det vil si at det måles opp til der hvor ermefellingen begynner.  Opplever du ofte at ermene på ferdigkjøpt tøy er for kort eller langt, da kan det være greit å justere målet på ermene i strikkeoppskriften også.  De ekstra cm legger du til eller trekker fra før ermehullsfellingen. Kanskje er du en str 44 rundt bysten, men nærmere str 38 i lengden på ermene?
Disse to prøvelappene er strikket med samme maskeantall, men med en halvpinnestørrelse forskjell. Det utgjorde 1,5 cm på lengden og nesten 2 cm i bredden. Da kan man tenke seg hvor stor forskjellen blir på en hel genser. 
Strikkefasthet
Så er det til sist en liten, men veldig viktig detalj som heter strikkefasthet. Stemmer ikke strikkefastheten din vil heller ikke de oppgitte målene på plagget stemmer. I garnbutikken får jeg ofte høre om at ett og samme plagg ofte både er merkelig liten i størrelsen, eller veldig er romslig! Fasiten er da som regel at den ene strikker stramt, og den andre løst! Og dermed stemmer heller ikke strikkefastheten Men med litt forarbeid som å strikke prøvelapp og ta mål, så skal du få laget et plagg som passer deg helt perfekt. Lykke til!

I dette innlegget kan du lese mer om strikkefasthet.